Nå finner jeg ut at jenta vår mest sannsynlig ble gravlagt uten enkelte indre organer... Som hjerte og hjerne... Det verker litt å tenke på... Hvorfor fikk ikke jeg informasjon om det? Kai visste tydeligvis hvordan en obduksjon foregår, men mente det var best å skåne meg for å lese om det. Han var redd det skulle gjøre for vondt for meg. Han mente det jo så klart godt, men det han kanskje ikke helt har forstått, er at jeg er en sterk person, man kan ikke holde sånt fra meg... Jeg går ikke under av den grunn... Og organene er en del av jenta mi di også.. Det plager meg at de skal være adskilt fra henne, og kanskje bare forsvinne uten at vi får vite noe som helst.. Ikke slo det meg at organer skulle fjernes fra datteren vår under obduksjon heller, de må visst ligge i en eller annen væske en stund... Lurer på hvor organene er nå.... Leste om noen som fikk begravet hjertet sammen med sønnen sin ett halvt år senere, men hjernen var allerede kremert uten at de hadde fått vite noe......
I dag er forresten termindagen vår... Det var i dag lille Linnea vår skulle ha kommet til verden.. Hun kom nesten en mnd for tidlig, og døde enda tidligere... Det blir mange vonde merkedager neste år :(
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar