Usynlige dikt

På min tavle ♥

Har det litt sånn tungt om dagen, går med en del tunge tanker rundt Linnea min i bakhodet, antakelig fordi det nærmer seg "den tiden på året", - så har skrevet noen dikt som jeg gjerne vil dele med dere. (Klikk på "les mer" for å se alt).

 

De usynlige ting

 

Når mørket kommer
glitrer en edelsten
Og nordlyset
begynner
å danse

Edelstenen
er tung
Men nordlyset
leker
sisten på himmelen


Det er mange
mange
usynlige karat
som jeg en gang
tok imot

Det er noen få
usynlige kilo
som jeg
en gang
mistet

Så
mens jeg forsøker
å strekke meg
mot nordlyset
for å være med
å leke sisten
blir jeg
trukket ned igjen
av tyngden
fra en edelsten
på mange
usynlige
karat

Mitt usynlige barn

på stien
vandrer hun
en liten
pike
lager usynlige
fotspor

hvisker uhørbart
der hun ligger
på sitt visne
leie
som snart
er frossent
igjen

lysene vil knitre
og brenne
i mørket
men varmen
vil
stige


ikke synke


kanskje
får heten
et sammenstøt
med
solstormene?


Hun vandrer
i det evige
lager
usynlige fotspor


på stien

i mitt hjerte