Sykeste drømmen...

I natt hadde jeg en utrolig rar drøm.. Det er ikke mye jeg husker av den, men at overalt hvor jeg gikk, bar jeg den livløse lille kroppen med meg - i håndvesken... Ikke skjønner jeg hvordan hun skulle ha plass der, måtte i tilfelle være den utvidelsesformelen fra Harry Potter. I drømmen min var det helt naturlig å ha henne i vesken min. Og hver kveld lå jeg på en madrass på gulvet med vesken ved min side. Jeg åpnet den og kysset den lille på pannen til god natt.

Da jeg hadde gått slik i vel en uke, og begravelsen skulle stå dagen etter, begynte jeg å tenke: "Er det ikke litt rart å ha henne i vesken?" Det var da jeg plutselig kom på at en livløs kropp ville jo gå inn i forråtnelse... Jeg åpnet vesken i full fart og tittet oppi, og da hadde den lille blødd gjennom luen. Den var fullstendig gjennomtrukket av blod.

I sjokk lukket jeg igjen vesken, visste ikke hva jeg skulle gjøre,sa ingenting til noen. Her hadde jeg gått med henne i vesken, ett dødt barn, også hadde det ikke slått meg at det ikke var bra. Hun måtte jo ha kulde for å bevares best mulig! Og hva med vesken, den måtte jo være full av blod? Jeg turte ikke se etter. (Ja, av en eller annen grunn, så tenkte jeg på vesken i en slik stund, tenkte nesten mer på den enn på noe annet). Og etter det, husker jeg ikke mer...

Da jeg våknet, husket jeg ikke drømmen med det samme, men da jeg første memoriserte den, grøsset jeg. Da føltes det som ett mareritt, enda det ikke var det for meg mens jeg drømte den.