Engledager ♥

I dag har vært en tung dag, selveste ett-årsdagen for begravelsesdagen. I dag er det et helt år siden jeg så datteren min for siste gang, det er et år siden at vi tente lys på graven hennes for første gang, det er et år siden kisten ble senket ned i jorden. Hun har ligget under jorden et helt år nå. Det har vært et tøft år, og jeg trodde aldri at merkedagene ville bli så tunge. Jeg mener, de er jo bare dager, akkurat som alle andre dager i året.

For meg var det viktig å gjøre dette til en "Linnea-dag", en engledag. Det kommer egentlig bare to slike engledager i året som er helt og holdent Linnea sine, og dette var det første året disse dagene kom. De første to engledagene kommer bare en gang. Og det er disse engledagene som bør benyttes til å gjøre plass til sorgfylte tanker, og gode tanker, vakre tanker, nordlystanker.

Når det da oppstår andre konflikter på engledagen, i henhold til relasjoner og unødvendige krangler, så ødelegger det ganske mye. Andre ting opptar plutselig tankene, og blir et irritasjonsmoment. Det var jo ikke dette jeg skulle tenke på i dag, for i dag er Linnea sin dag. Det var Linnea jeg skulle tenke på i dag, det var masse tanker å fordøye. Jeg trengte ikke å få vegger plassert i mellom meg og sorgen som utsatte sorgfølelsene og nordlystankene til i morgen. Det kommer bare én dag i livet hvor det var et år siden siste gang jeg så datteren min. Jeg kan ikke leve denne dagen om igjen i morgen.

Jeg har skreket ut og grått i dag, sagt og ropt mange ting, egoistiske ting, savntanker, trengt tid for meg selv. 

Jeg ble så egoistisk at jeg sa til min kjære; "jeg driter vel i andres følelser i dag, i dag er

Julegrana på torget

Det er ingen mennesker der ute som har noen anelse om hva det betyr for meg å se den store julegrana på torget i Tromsø i dag. De aner ikke omfanget av det. Å se Tromsø-folket arbeide med å henge opp lysene på den store julegrana, betyr at det er et helt år siden min pappa fotograferte helikopteret som kom flyvende til byen med et grantre i fjor. Det betyr at det snart er et år siden begravelsen, fordi dette bildet ble tatt bare noen dager før begravelsen til Linnea Aurora.

I morgen er det et år siden siste gang jeg så min Linnea. I morgen, 23. november, er nemlig ett-årsdagen for begravelsen... Det er tøft å tenke på. Hadde en litt vanskelig morgen, tok til tårene. Merker at tankene er litt tunge i dag, men sitter på jobb nå, så da rekker jeg ikke tenke så altfor mye heldigvis.

Jeg forstod ikke dette i morges mens jeg enda lå i senga, men kanskje det var pga. ett-årsdagen for begravelsen at jeg fikk mareritt etter at kjæresten min hadde stått opp. Har generelt sett gått med en uggen følelse siden jeg stod opp.

Jeg hadde altså et mareritt (husker ikke så mye av det), som jeg våknet opp fra. Da hørte jeg noen komme inn i rommet, men klarte ikke snu meg, prøvde å spørre "Kai, er det deg?", men fikk liksom ikke helt til å snakke. Jeg følte nærværet hans komme nærmere, men jeg så han ikke, hørte han bare som hvisken som sa "så søt" flere ganger, - på en fryktinngytende måte. Og jeg kunne ikke røre meg, ikke snakke. Også våknet jeg igjen, ble rykket ut av

BIDRA TIL VÅR BABYDATTERS GRAVSTEN? :)

Vi har fått tilsendt faktura på gravstenen til Linnea Aurora nå, og for å klare å dekke utgiftene har jeg opprettet et arrangement på facebook. Det er rett og slett en kronerulling, og du kan bidra med den summen du vil!

Du finner arrangementet her:
BIDRA TIL VÅR BABYDATTERS GRAVSTEN






Arrangement-tekst:

I november 2010 gjennomgikk vi den tragiske opplevelsen å miste vår egen etterlengtede baby (les gjerne om det på min blogg: http://fikk-mistet.blogspot.com/ ). Gravstenen hennes (bildet) er nå på plass, men da vår økonomi ikke strekker til for å betale den, ser vi oss nødt til å opprette dette arrangementet.

Hvis 843 mennesker bidrar med kr 20,- hver, har vi til sammen klart å dekke gravstenen til vår vakre lille babydatter Linnea Aurora som hviler på Elverhøy barnegravlund i Tromsø.

Sett ditt bidrag inn på konto: 4740 13 02537

Dette er helt frivillig (og det er frivillig hvilken sum du eventuelt setter inn, hver krone teller!), og vi ville blitt utrolige glade for ditt bidrag!

Inviter gjerne dine venner til arrangementet!

På forhånd; tusen takk!

Med snøen begynner en ny fase

Jeg føler meg tom nå. Før minnestunden var det så mye å gjøre for vår lille englejente. Jeg hadde masse å henge fingrene i, skjøv liksom følelsene litt unna, tror jeg.

Minnestunden ble perfekt, det var som om en byrde ble lettet fra mine skuldre. Jeg fikk delt så mye av meg selv med så mange, jeg fikk vist at man kan smile og le selv om ting er vanskelig. Vi fikk minnes vår lille englejente på en god måte, med tårer, latter, smil og glede.

Nå har vi ryddet hjemme, pakket ned noen ting, - vuggen til Linnea er til og med tømt for babytøy, alt er pakket ned i minneesken hennes. Fant ut at det var på tide. Minnehyllen på soverommet er jo der enda, og jeg har laget en bitteliten minnekrok i stua der bildet hennes står oppå minneesken med et lys. Og jeg føler meg så tom, kanskje er det fordi jeg

Alltid elsket, aldri glemt ♥

I dag er det ett år siden sist jeg husker at jeg kjente liv fra lillejenta i magen ♥ Da tok jeg tak i foten hennes på utsiden av magen når hun sparket meg i navelen ♥

Den dagen var vi på middag hos Linneas farmor, og jeg sovnet i en stol. Jeg husker at farmor Helle sa at hun kunne se bevegelsene på utsiden av magen min mens jeg sov.

Vi holder på å planlegge minnestunden nå. Vidunderlige Karoline stiller alltid opp, selv om hun har lite tid, det er beundringsverdig. Glad i deg, Karoline ♥ Jeg tror det blir en veldig fin og verdig minnestund :)

For meg er det viktig å få fram at dette ikke er en begravelse, men rett og slett en verdig markering for vår datter, - en dag hvor vi kan vise at vi er foreldre på en god måte. Jeg har bedt gjestene om å stille opp med godt humør og "fargerike" klær - for jeg vil ikke at det skal være bare mørkt og trist, det skal være fint også.

Linnea Aurora, for alltid elsket, aldri glemt ♥

Masse lys hos Linnea ♥

Vidunderlige gudmor Karoline og jeg besøkte Linnea og tente masse lys hos henne her om dagen, den dagen lyste hennes hvilested sterkest av alle på kirkegården ♥

Jeg synes lysrefleksjonen i bildet under nesten ble litt "hellig", - det ser ut som om kameraet har fanget opp et lys fra himmelen som lyser rett ned på hvilestedet til vesle Linnea Aurora ♥