Og der leser jeg mange sterke historier om andre som har mistet sine barn, enten i eller utenfor magen... Og mange av de har faktisk mistet alt fra 2 til 4 stk, til og med en som hadde mistet tvillinger 2 ganger på rad...
Leste også om noen som mistet 3 ganger fordi at kombinasjonen av genene deres ikke passet sammen. Skjønner ikke at det er mulig!
Blir jo selv livredd for å prøve igjen når leser alt dette, så jeg vet ikke om det var bra eller dårlig at jeg registrert meg på Englesiden.. Blir redd særlig da jeg kom så langt som til 8nde mnd sist! Men samtidig tenker jeg at..
Det er mange som mister tidlig flere ganger, og det må jo på en måte ha en grunn da?
Siden jeg ikke mistet tidlig, oppstod det kanskje en uheldig komplikasjon i livmora denne gangen? Var det morkaken? Var det navlestrengen? For misfarget fostervann?
Jeg blir så forvirret...
Vi kommer jo til å prøve igjen en gang uansett, men allikevel.. Det er råskummelt. Jeg kommer til å være sinnsykt nervøs konstant, og hyperforsiktig med alt. Og jeg kommer til å kreve kontroller veldig ofte. Forstod det slik at det er mulig å sjekke hjertelyden selv hjemme, vet ikke hva slags apparat man har da jeg?
Et nytt barn erstatter jo ikke det vi mistet, men det kan være noe som fyller tomrommet litt.. Jeg vil jo aldri slutte å savne lille Linnea. Jeg ønsket henne slik.. Også ble det på denne måten..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar