Ingen av oss bør være våkne.
Men vi er det likevel.
Jeg får ikke sove. Eksemen plager meg. Jeg blir varm og klam og kløete, enda jeg har på en vifte som peker rett på meg. Min elskede Kai Håvard er ikke her og holder rundt meg, og jeg kan ikke holde rundt han. Det bruker å være en god distraksjon, og med en gang han er der, sover jeg som en stein.