mandag 7. mars 2011

Nok en drøm

Jeg hadde enda en drøm. Den gikk ut på at jeg bar en baby i magen, men jeg er usikker på om det var Linnea Aurora, eller en søster som vi kalte Linnea. Innbiller meg at i drømmen skulle jeg føde for andre gang. Jeg lå i en sykehusseng, en TV stod på og mamma var der. Det var ingen bevegelser i magen. Det hadde det ikke vært på en stund, så jordmødrene trodde barnet var dødt. Plutselig kjentes det ut som om barnet la seg med hodet i ned (man kjenner jo ikke det, og barnet legger seg vanligvis med hodet ned lenge før fødsel). Hun begynte å sparke i magen, og det var akkurat som om hun forsvant lenger og lenger ned i magen, jeg hadde ingen smerter, men sa likevel: "Jeg tror fødselen er i gang!" Mamma skulle til å tilkalle en jordmor, da ungen plutselig var ute, og jeg kommenterte at jeg ikke hadde kjent noenting, og at det var rart.

Babyen var lang, kunne tydeligvis snakke og likte programmet som gikk på TV. Hun var
såpass stor at hun lot til å være for gammel til å bare legges oppå magen. I ett forvirret øyeblikk var jeg redd hun skulle betrakte min mamma som sin mamma, akkurat som om det var fordi hun hadde fått øye på min mamma først. Også var jeg redd hun ikke skulle elske meg som ett barn elsket sin mor. Men jeg følte meg tryggere da hun kom krabbende og la seg ved siden av meg og pratet. Så oppdaget jeg utslett på kroppen hennes og spurte om hun hadde fått atopisk eksem, "ja", sa hun. Da sa jeg: "Mamma har også det, se her, du har arvet etter mamma." Hun så, smilte og nikket. "Vi må smøre deg," sa jeg, og fant fram en steroidkrem som jeg bruker (av alle ting). Det var med vemod jeg smurte henne, og håpet at hun ikke ville plages med eksem hele livet slik som jeg. Uansett var jeg overlykkelig over at jordmødrene hadde tatt feil, og at jenta mi levde.

Det er det siste jeg husker..

Vel, over til litt andre ting. I dag hadde jeg tenkt til å være flink, gjøre fornuftige ting - jeg skulle sende en pakke med ett bilde jeg har solgt, kjøpe fuktighetskrem, eventuelt kortison, sende ett skattekort, kjøpe 2 giroer og fylle ut, ta med meg spade og grave snø ved graven, tenne lys, begynne å tegne skisse til gravstein (tida begynner snart å renne ut), kanskje male litt... Nå ser det ut til at jeg bare blir hjemme i dag, været er så dårlig ute, og eksemen min er såpass ille om dagen at det vil ikke akkurat gjøre det bedre å gå ut i slikt vær... Dessuten har vi jo egentlig dårlig med penger akkurat nå. Har knapt til mat, så kanskje det er mer fornuftig å vente til Kai har fått penger. Men hadde jeg fått sendt den giroen og det skattekortet, hadde jeg jo fått lønn for noe filmarbeid jeg har gjort.

Nok syting, jeg får ta til å vaske i dag, det burde jeg i det minste klare, jeg går jo ikke med en regnsky over hodet. Bare av og til.

2 kommentarer:

  1. Ååeh, så sår drøm. Kunne se det for meg. Du er så flink til å fortelle. Alt blir så levende.

    Og så synd at du ikke fikk gjort det du skulle, sånn er det jo ofte da. Ting blir ikk som man planlegger.


    Glad i deg. <3

    SvarSlett
  2. Tusen takk!
    Nei, det blir ikke det..
    Glad i deg også <3

    SvarSlett