Flink i dag

I dag er jeg stolt av meg selv. Jeg var først hos sosionomen, og deretter på Filmhuset Tvibit hvor jeg spurte de om det var noen som drev profesjonelt med filming av konserter o.l. her i byen. Det var det ikke akkurat, men det var filmteam som tar oppdrag og lager kortfilmer, og de er interessert i å ha flere med på teamet. Jeg fikk kontaktinfo til en av dem. Tenker å ringe han i morgen. Trenger å komme i gang med noe av min interesse. Det kan jo bli spennende.

I tillegg var jeg innom NAV, og jeg skal bli oppringt i løpet av 2 virkedager for å avtale time med en saksbehandler. Trenger virkelig å snakke med noen om jobb, inntekt og helse. Håper de kan hjelpe meg, men jeg forventer ikke stort. Det er jo NAV det er snakk om ....

16. mars nærmer seg med stormskritt, så snart får vi kanskje vite hvorfor Linnea døde.

Eller kanskje ikke...
Det kan bli en tøff dag. Etter ettersamtalen, har jeg satt av time hos sosionomen, og da blir kanskje kjæresten med, siden vi allerede er på sykehuset begge to.

Jeg har enda ikke fått noe svar ang. gravstøtten hos begravelsesbyrået, forstod at de svarer på e-post døgnet rundt, men de prioriterer vel andre ting foran gravstøtten. Er så spent på hva de kommer til å si... Fikk ett forslag hos tanten min; hvis gravstøtten skulle vise seg å være for dyr, kunne vi jo sette i gang en liten pengerulling. Det var jo ikke så dumt! Spørs hvor mye det vil hjelpe da.. Håper folk vil bidra i så fall.

Jeg har forresten laget blogg til nettbutikken min, fant ut at det kunne være lurt.
Bloggen finner du her: Aurora Galleri blogg
Har også opprettet gruppe på facebook, spre gjerne ryktet om galleriet mitt! Det er ikke vanskeligere enn å bli medlem i gruppen eller publisere bloggen / butikken på f.eks. facebooksiden eller bloggen din :)
Jeg hadde iallfall blitt utrolig glad for å støtte, det er virkelig motiverende! :)

I dag er det 4 måneder siden Linnea Aurora ble konstatert død... Og om 3 dager, er det 4 måneder siden jeg så henne for første gang. Kjenner det er en smule tungt å tenke på...

Jeg hadde jo denne forferdelige perioden min for litt siden, hvor jeg gikk i 2 uker  og stengte meg inne og ikke orket noe som helst. Spiste dårlig, sov hele dagen fordi jeg ikke følte at jeg hadde noe å stå opp til osv.

De siste dagene, har alt bare vært fjernt igjen. At jeg fikk en datter som døde... Plutselig forstår jeg det ikke helt. Det er vel der jeg henter motet fra. Var helt motløs den tiden det virkelig gikk opp for meg. Vi mennesker er vel bygd for å takle slike ting. Nå kan jeg plutselig se på bildet av Linnea og føle det helt naturlig, hun er datteren min, i form av bilder, klær, minnebok, ting... Hun er datteren min i form av minner, og jeg føler det fint å tenke på noen ganger. Det er som om vi har henne her, som ett familiemedlem som ikke krever noe. Hun er likevel datteren vår, og jeg føler vi er en familie, med ett lite, stille familiemedlem. Så klart skulle jeg ønske av hele mitt hjerte at hun fikk leve....