Mye er sagt

Merker at jeg har mindre skrivetrang om dagen. Jeg har vel skrevet det meste som ligger meg på hjertet for tiden. Hvis jeg skriver for mye nå, så kommer det vel mange gjentakelser.

Men vil bare si at selv om jeg skriver litt mindre nå, savner jeg jenta mi mye... Fikk et lite utbrudd i går, og det var egentlig en ganske latterlig ting som utløste det. Kai skulle i butikken, og lette etter skjerfet sitt. Siden jeg hadde en tung dag i går - uten at jeg egentlig ga så mye uttrykk for det - ble jeg lett irritert. Så jeg sa "hvis du hadde begynt å henge skjerfet ditt på knaggen, hadde du ikke hatt noen problemer med å finne det. Jeg la alt av klær som lå slengt rundt, på senga, har du sett der?". Så begynte jeg å lete, og da jeg hadde funnet det jeg trodde var skjerfet hans, slengte jeg det på han, "her, her har du skjerfet ditt". Det var ikke skjerfet hans. Jeg følte meg beskyldt for å ha rotet bort skjerfet hans, men egentlig hadde han ikke sagt ett kvidder, det var jeg som overreagerte fordi jeg var utafor. Så da han hadde gått ut, begynte jeg å gråte og tenkte akutt på Linnea. Fant fram noen sterke bilder av henne på PC-en, følte jeg måtte se på henne. Deretter slengte jeg meg på senga. Gråten stoppet ikke før Kai Håvard kom hjem og holdt rundt meg en stund...