Gravid venninne

Ja, da har det altså skjedd. En av mine beste venninner har blitt gravid. Jeg husker hun sa til meg da hun fikk vite at jeg var gravid for litt under ett år siden: "Oh, crap... I'm next."
"Jaha? Hva mener du med det?" sa jeg.
"Siden du har blitt gravid så må jo jeg bli neste. Jeg har alltid tenkt at hvis ikke Connie blir gravid, blir ikke jeg gravid, for Connie er så fornuftig og roter seg ikke oppi ting." Jeg måtte jo bare le litt.

Så, nå er min beste venninne gravid, og jeg kan jo ikke hjelpe for at jeg føler det er urettferdig. Så klart, jeg unner henne den gleden mer enn noe annet, selvfølgelig gjør jeg det! Så jeg må bare få gratulere her; Ingvild-Sofie, gratulerer så mye! Og kjempe, kjempe lykke til!!! Det fortjener du virkelig :-)

Her er forresten bloggen hennes; De små øyeblikkene

Ja, jeg føler urettferdighet, her har jeg nettopp mistet mitt lille vidunder, også blir min
beste venninne gravid. En av mange tanker som dukker opp, er for eksempel; jeg skulle jo bli mamma først! Og dette er jo en latterlig tanke. For det første spiller det ingen rolle hvem som blir mamma først, og for det andre så er jeg jo blitt mamma. Jeg har bare ikke fått praktisere mammarollen... Noe jeg av hele mitt hjerte skulle ønske at jeg fikk, men det fikk jeg altså ikke lov til..

Ingvild sa til meg at hun hadde fått ett lite "utbrudd" hjemme hos Stian sin (barnefaren), der hun hadde sagt at noe slikt; "her har Connie nettopp mista ungen sin, også går jeg og skal starte familie!! Det er så urettferdig. Jeg bannlyser han som heter Gud!!"

Jeg synes det er godt å høre at hun tenker på meg, for jeg føler noen ganger at jeg maser på enkelte folk, så det er kjempegodt å høre når de ikke tar det som "mas".. Jeg sa iallfall til Ingvild at hun ikke måtte ha dårlig samvittighet. Nei, for Illevillen min, det må du ikke ha! Du skal ha rett på å starte familie selv om det ikke gikk så bra for meg! Og jeg ønsker dere alt godt, virkelig! Jeg var blant de få uheldige, men det kommer nok ikke dere til å bli. Og hvis det finnes en Gud, og Han er såå jævli, da skal jeg begynne å tro på han for alvor, for jeg må jo skylde på noen for dette!!!!

Verden er ikke som den burde... Urettferdig. Hva er meningen med død, sykdom og tragedie?? Jeg forstår det ikke. Noen ganger skulle jeg ønske vi mennesker ikke eide følelser. Men så er det jo det livet handler om; nettopp følelser, selvfølelsen. Det handler om å gjøre noe man er fornøyd med, og ha det bra. Hadde vi ikke hatt følelser, så hadde jo livet vært meningsløst, og vi ville vært som ethvert tre på kloden...

Nå sporer jeg visst av... Dagens lille tankeflom. Takk for nå. Ha en god dag.