Jeg skrev at man trodde ikke at man skulle få oppleve de "unike" tingene - de "utenom det vanlige". Jeg trodde ikke at jeg selv skulle få oppleve å miste noen jeg har kjær, for de menneskene er så kjære for meg at jeg turte ikke forestille meg det å miste dem. Selv om jeg nå har mistet datteren min, betyr ikke det at jeg kan forestille meg å miste noen andre, det er jo for uvirkelig.
Men, i alle fall; før skjønte jeg vel ikke helt at død er en ting som faktisk foregår i virkeligheten, for jeg ante ingenting om hva døden innebar. Vet jo fortsatt ikke hva som
skjer etter døden - finnes det et liv der - hvordan er i så fall overgangen, og hva kommer etterpå? Som dere skjønner, har døden vært for tung å tenke på. Hvordan skal jeg da kunne forestille meg hvordan det er å miste noen, eller å dø selv? Ingen kan det på ordentlig, det tror jeg i hvert fall ikke. Hvordan oppleves døden liksom? Selvfølgelig er dette spørsmål jeg ikke vil ha svar på, men jeg vet at mange tenker disse spørsmålene, det er jo ikke til å unngå.
Og forresten, nå når vi har gått inn i ett nytt år, så vet vi jo ikke hva 2011 vil føre til. Jeg for eksempel, kan gå gjennom det med en vellykket ny graviditet, men jeg kan også det motsatte... For sånt skjer, dessverre... Det er så trist! Det kan også være at jeg går gjennom året uten å bli gravid igjen i det hele tatt.. Så det får tiden vise.
Vel, det var vel dagens lille innlegg... Eller snarere nattens. Må seriøst skjerpe døgnrytmen. God natt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar