Julegaven

Sitter her og tenker tilbake på julaften, og den eneste julegaven Linnea fikk. Den eneste hun noensinne rakk å få, knapt det, hun var jo ikke i live, i stand til å være fullstendig tilstede når den ble åpnet. Under påkledningen og nedleggelsen i kisten, hadde vi med oss gaven, og det var med vemod vi åpnet den, både pga omstendighetene, og fordi det ikke var i anledning julaften. Vi pakket den forsiktig opp, for å bevare
innpakningen, og inni lå babytøy, noe som var nettopp grunnen til at vi åpnet pakken. Vi skjønte jo at det måtte være klær, og vi ville finne ut om det var noe vi kunne kle på babyen når vi la henne i kisten. Dessuten ville jeg at Linnea skulle være tilstedet når vi åpnet den.

Det var en fin kjole, en nydelig strikkejakke, sokker og lue fra "oldeforeldrene". Tøyet virket altfor stort, så vi sparer på det, og håper vi kan bruke det på en liten søster siden.

Her er noen bilder fra nedleggelsen. Pappa var tilstede, han ønsket liksom å ta litt større del i det som skjedde, siden han bor i Oslo og hadde sittet der nede mens vi gikk gjennom de vonde tingene. Han kom oppover rett før begravelsen. Snille, gode pappa.

Vi pakket gaven inn igjen, liksom for å ha den innpakket til julaften. Det som siden ble så vemodig på selveste julaften, var at ikke lille Linnea var der, det var tungt å åpne gaven for andre gang, og legge den på julebordet foran bildet hennes. Hvorfor hadde ikke mamma og pappa ordnet deg en julegave, lille venn?

Og hva gjør vi når bursdagen din kommer? Det blir tungt, fordi omstendighetene var som de var, kan vi vel ikke feire den, kan vi? Du levde jo liksom ikke... Burde vi heller "feire" din siste levedag? Jeg vet at det er de som feirer bursdagen til sine tapte barn, men har bare hørt om de som har mistet en stund etter fødsel. Og da har jo babyen liksom fått en ordentlig bursdag.. Jeg føler ikke at den 13. november ble noen ordentlig bursdag for deg, lille venn, nei, det ble jo ikke det. Hva gjør vi da den 13. november 2011, som skulle vært din 1-årsdag? Vil iallfall markere dagen med en krans på graven din, lille venn, og masse lys.

Mamma savner deg, englejenta mi.
Min lille blomst, mitt vinkende og dansende nordlys.

Min lille Linnea Aurora.