torsdag 6. januar 2011

Gravid venninne

Ja, da har det altså skjedd. En av mine beste venninner har blitt gravid. Jeg husker hun sa til meg da hun fikk vite at jeg var gravid for litt under ett år siden: "Oh, crap... I'm next."
"Jaha? Hva mener du med det?" sa jeg.
"Siden du har blitt gravid så må jo jeg bli neste. Jeg har alltid tenkt at hvis ikke Connie blir gravid, blir ikke jeg gravid, for Connie er så fornuftig og roter seg ikke oppi ting." Jeg måtte jo bare le litt.

Så, nå er min beste venninne gravid, og jeg kan jo ikke hjelpe for at jeg føler det er urettferdig. Så klart, jeg unner henne den gleden mer enn noe annet, selvfølgelig gjør jeg det! Så jeg må bare få gratulere her; Ingvild-Sofie, gratulerer så mye! Og kjempe, kjempe lykke til!!! Det fortjener du virkelig :-)

Her er forresten bloggen hennes; De små øyeblikkene

Ja, jeg føler urettferdighet, her har jeg nettopp mistet mitt lille vidunder, også blir min

onsdag 5. januar 2011

Nå lyser det :)

Da fikk jeg tent lys på graven, og Linnea sin grav lyste skarpest av alle der i dag, så vidt jeg kunne se :-)

Ingen lys på graven i dag :-(

Jeg får liksom dårlig samvittighet de dagene det ikke brenner noen lys på graven som jeg og Kai Håvard har tent. Det burde brenne lys der hver dag. Jeg sa til meg selv i julen; "nå er jeg bortreist, kan ikke tenne lys da, hun forstår det, hun vet jo at vi tenker på henne hele tiden, det må hun vite..."
Men etter jeg kom til byen midt på dagen mandag 3. jan, har jeg enda ikke hvert og tent lys, og det plager meg.. Det burde jo ikke det, jeg har

tirsdag 4. januar 2011

Døgnrytme og en samtale med legen

Sist gang skrev jeg at jeg må skjerpe døgrytmen, og nå tror jeg at det går :)
Er nemlig tilbake i byen nå, og samboeren har startet i lærlingeplassen sin (og han er så glad for å ha fått den jobben, det unner jeg ham!). Nå må han legge seg tidlig og stå opp tidlig 5 dager i uka, og jeg klarer jo ikke å sove uten ham, ikke tør jeg heller, får jo mareritt når jeg er alene, syns det er guffent med en gang han drar om morgenen, også er det jo så mørkt her nå i mørketiden.

I dag var jeg forresten ute før det ble lyst, og hjemme igjen før det ble mørkt! Og det ga

søndag 2. januar 2011

Hva innebærer døden?

Har bare noen tanker, litt knytta til innlegget mitt "De siste år".

Jeg skrev at man trodde ikke at man skulle få oppleve de "unike" tingene - de "utenom det vanlige". Jeg trodde ikke at jeg selv skulle få oppleve å miste noen jeg har kjær, for de menneskene er så kjære for meg at jeg turte ikke forestille meg det å miste dem. Selv om jeg nå har mistet datteren min, betyr ikke det at jeg kan forestille meg å miste noen andre, det er jo for uvirkelig.

Men, i alle fall; før skjønte jeg vel ikke helt at død er en ting som faktisk foregår i virkeligheten, for jeg ante ingenting om hva døden innebar. Vet jo fortsatt ikke hva som

lørdag 1. januar 2011

Vakkert dikt fra Sara

Jeg ønsker å dele ett dikt med dere, som min gode venninne Sara skrev til meg. Det er så vakkert, tårene renner når jeg leser det... Tusen takk for et aldeles nydelig dikt, Sara... ! ♥
Jeg er så glad i deg. ♥♥



Våre vakre barn

Ser på bildet jeg sendte deg.
Ser på bildet du sendte meg.
Mitt barn.
Ditt barn.
Bildet jeg sendte deg,
viser et lite barn med åpne øyne.
Hun suger næring allerede fra mitt bryst,
ikke lenge etter at hun kom til verden.
Bildet du sendte meg,
viser et vakkert barn med lukkede øyne
og lukket munn.
Hun har aldri grått en tåre,
hun har aldri skreket ut.
Hun har aldri opplevd å være sulten,
eller ha mageknip fordi du unnet deg litt salat til middag.
Jeg vet ikke hvorfor verden er så urettferdig,
men noe jeg vet,
er at når mitt barn sover,
våker ditt barn over vuggen.
Ditt barn
er mitt barns skytsengel,
og hun følger oss.
I våre hjerter ♥


- Sara Samuelsen 


De siste årene

Godt nytt år, alle sammen! Håper alle får ett bedre år enn jeg har hatt nå.

Ja, da er vi altså 40 minutter inn i det nye året, 2011. Og når jeg tenker tilbake på de siste 4 årene, så er det de som på sin måte har vært de vondeste, men også beste årene i mitt liv. Tiden før vi flyttet nordover hadde jeg litt sosiale problemer, men det var også det største problemet. Hadde egentlig bare ei venninne.