Etiketter
Følelser
(67)
dikt
(21)
Foto
(20)
Fysisk og psykisk helse
(15)
Graven
(15)
Merkedager
(11)
Drømmer og Mareritt
(10)
Graviditeten
(10)
Hendelser
(10)
Jul
(10)
Gravstøtte
(8)
kloke ord
(8)
snille ord
(8)
framtid
(7)
Døden
(6)
Familie
(6)
Historien om Linnea
(6)
Nordlys
(6)
Gaver
(5)
jobb
(5)
Aurora Galleri
(4)
Engler
(4)
Info
(4)
Minnestund 2011
(4)
Tanker om livet
(4)
UKM
(4)
assosiasjoner
(4)
kreativitet
(4)
musikk
(4)
obduksjon
(4)
sorg
(4)
Babyforberedelser
(3)
Bloggtema
(3)
Hyklersk
(3)
Minnestatovering
(3)
Morsdag
(3)
Mørketid
(3)
Panikk
(3)
Sorggruppe
(3)
Ultralyd
(3)
22.07.2011 Bombeangrepet og massakren
(2)
Ettersamtale
(2)
Ingvild-Sofie
(2)
Julebord
(2)
Kattungen Aurora
(2)
Nedleggelse i kista
(2)
Positiv test
(2)
Tiltak
(2)
VIDEOKLIPP
(2)
gravferd
(2)
kunst
(2)
undring
(2)
17 mai
(1)
BIDRA TIL VÅR DATTERS GRAVSTEN
(1)
Bankkort
(1)
De siste årene
(1)
Det nye svangerskapet
(1)
Det overnaturlige
(1)
ETTERLYSNING
(1)
Forskning på dødfødsel
(1)
Give-away
(1)
LYKKE
(1)
Linker
(1)
Til Helene og Tommy
(1)
Ulykka i Lavangsdalen
(1)
Under Stjernene-film
(1)
nytt håp
(1)
Viser innlegg med etiketten musikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten musikk. Vis alle innlegg
onsdag 20. april 2011
Sang fra Kristina
torsdag 23. desember 2010
God jul!
God jul? Alle skriver god jul overalt, og jeg leser og tenker: "Hæ? Er det jul?" For meg kunne det vært hvilken som helst tid på året. Har ikke hatt julestemning i år i det hele tatt.
Sitter nå med lillebror på fanget forresten, og er så utrolig glad i han. Er så klart glad i alle søsknene mine. Jeg må nok ha verdens beste søsken! Så det skal jeg tenke på og sette pris på nå i julen, for selv om jeg har mistet datteren min, og alt virker mørkt, så er det jo noe positivt i livet. Selvfølgelig er det jo det! Jeg kan smile og le litt, men Linnea er alltid i bakhodet nå om dagen.
Men jeg skal iallefall forsøke å gjøre det beste ut av dette. Det er jul, og jeg har familien min her, selv om det mangler ett medlem som skulle vært her for første gang i år, og feiret sin første jul.
Tenker mye på den lille engelen min, og opplever om og om igjen i mitt aller innerste,
Sitter nå med lillebror på fanget forresten, og er så utrolig glad i han. Er så klart glad i alle søsknene mine. Jeg må nok ha verdens beste søsken! Så det skal jeg tenke på og sette pris på nå i julen, for selv om jeg har mistet datteren min, og alt virker mørkt, så er det jo noe positivt i livet. Selvfølgelig er det jo det! Jeg kan smile og le litt, men Linnea er alltid i bakhodet nå om dagen.
Men jeg skal iallefall forsøke å gjøre det beste ut av dette. Det er jul, og jeg har familien min her, selv om det mangler ett medlem som skulle vært her for første gang i år, og feiret sin første jul.
Tenker mye på den lille engelen min, og opplever om og om igjen i mitt aller innerste,
mandag 6. desember 2010
Jeg synger "Velsignelsen" av Oslo Gospel Choir
I dedicate this to my deceased daughter, Linnea Aurora, who died nearly a month ago... I recorded "Velsignelsen / The Blessing" by Oslo Gospel Choir, thinking of her. I know I'm bad sometimes, especially on the "amen" part. Attempted to record it several times, only without the background-music, but this was the best recording, probably because I showed most feelings the first time I recorded it. The reason I whistle somewhere in here, is that I had not planned to publish this version, as it was more or less spontaneously recorded, to check how it sounded....
søndag 5. desember 2010
Når bevegelsene slutter...
Hånden til vår kjære datter... Her "holder" hun meg i hånden...
Da bevegelsene sluttet, ble jeg urolig og oppsøkte jordmor. Vi fikk beskjeden om at hjertet hennes av uviss grunn hadde stanset... Først klarte vi ikke reagere, trodde ikke det var sant. Og i neste vending, følte vi en øyeblikkelig sorg. Den minner på sin måte om kjærlighetssorg, nesten, synes jeg, bare at den er mye verre enn det...
Da bevegelsene sluttet, ble jeg urolig og oppsøkte jordmor. Vi fikk beskjeden om at hjertet hennes av uviss grunn hadde stanset... Først klarte vi ikke reagere, trodde ikke det var sant. Og i neste vending, følte vi en øyeblikkelig sorg. Den minner på sin måte om kjærlighetssorg, nesten, synes jeg, bare at den er mye verre enn det...
Etiketter:
Foto,
Følelser,
Historien om Linnea,
Julebord,
musikk
Abonner på:
Innlegg (Atom)

