I det siste har vi besøkt graven ganske ofte, egentlig fordi det har vært så fint vær at det har gått an. Lysene vi tenner har begynt å vare litt lenger før de slukker. Det føles godt. Jeg blir mer motivert til å dra dit, i tillegg til at man ikke blir blåfrossen av å være der nå.Jeg skulle egentlig bare vise noen bilder av graven hennes, vi har pyntet litt der. Plantet en blomst, og satt ned et par sommerfugler og en marihøne. Ble det ikke fint? :-)
På 17. mai var vi der og plantet et flagg til henne, men utover det feiret vi ikke dagen egentlig. Kai var ikke helt frisk, og fra min side var det depresjon og tanker. 17. mai - barnas dag - hadde ting blitt som planlagt ville jeg ikke nølt med å stå tidlig opp for å trille vogn i byen og få vise fram mitt lille vidunder. Da vi tok bussen gjennom byen, hadde jeg lyst til å hyle ved synet av alle barna med ballonger, og mødre med barnevogner. Særlig unge mødre, på min alder. Jeg ser de overalt...
