♥♥♥ L ♥♥♥

Ville bare vise dere et søtt bilde som Viveka dedikerte til meg og Linnea

Hun var på Sommarøya og tegnet et hjerte med bokstaven L for Linnea inni i sanden. Synes bildet ble så utrolig søtt og fint, og fargen er bare nydelig
♥ ♥Tusen takk, Viveka min ♥ ♥

Samtidig kan jeg vel nevne noe jeg har tenkt på i det siste:

Jeg har i løpet av den siste uken, sett veldig mye krim der barn og babyer er innblandet, og jeg synes ikke noe om det. Barn og små babyer har ingenting med krim å gjøre. Spesielt ikke når de blir drept! Jeg kan dra fram eksempler som f.eks. Varg Veum - Falne Engler og enkelte episoder av Inspector Lynley. Jeg kjenner jeg blir dritnervøs med en gang det er barn involvert i historiene. 

(Jeg vil be dere hoppe over de to neste avsnittene, dersom dere ikke vil vite for mye om handlingen i filmen Varg Veum - Falne Engler)

Ang. forrige innlegg ("Hyklersk?")

Jeg tror forrige innlegg ble litt misforstått. (Mottok kommentarer både her og på facebook). Grunnen til at jeg har alle de følelsene ang. ordet død og krim og slikt, har med at Linnea døde, det nevnte jeg ikke i innlegget, tenkte det måtte være åpenbart fordi det er skrevet på nettopp denne bloggen. Jeg reagerer til og med på "I'm gonna kill him!" i komiserier... Høres ganske teit ut, men jeg gjør det, fordi det gir meg assosiasjoner til død, som igjen gir meg assosiasjoner til Linnea og sorgen min. Så problemet er jo egentlig assosiasjoner i dette tilfellet, selv om jeg ellers aldri har vært plaga med assosiasjoner i større grad. Som noen andre sa til meg, så har jeg nå opplevd døden på nært hold, og døden får en helt annen betydning for meg enn for noen som ikke har opplevd den på den måten.

Jeg skrev at jeg føler at å se på krim er hyklersk, fordi vi liker ikke død i virkeligheten. Poenget er forsåvidt at jeg kan synes krim er spennende, og nettopp det er grunnen til at jeg føler meg hyklersk. (Som jeg skrev, så liker jeg jo igrunn serier som "Wire In The Blood".) Og hver gang noen dør i krimseriene, tenker jeg på at Linnea døde.. På hvor teit det er å bruke død som underholdning, når mange lider av sorg pga. forferdelige tap til døden.. Slik som jeg gjør.


Håper jeg fikk fram poenget mitt nå..

Hyklersk?

Har bare noen tanker jeg må få delt med dere... Begynte egentlig på ett annet innlegg, men det kommer senere, med en del bilder og noe tekst.

Jeg føler meg så hyklersk når jeg ser på krim. Syns oppdikting av krim, mord, død etc. er hyklersk, for vi liker jo ikke hvis det skjer i virkeligheten, hvorfor like det på film? Tenk å "leke" med døden, også plutselig en dag får du kreft i altfor ung alder. Da "leker" du ikke med døden lenger... Mener bare at man kanskje syns prinsippet "døden" er "spennende", og derfor lages det krimserier om det, eller kunstneriske bilder, enten med blod, piggtråd, skallete damer, kniv o.l. 
Men når du plutselig befinner deg i en spesiell situasjon, er ikke døden så spennende lenger.... Da er den bare kald, nådeløs og jævli... Rett og slett.