Linnea Aurora sine ultralydbilder ♥

Jeg har endelig (!!) fått scannet inn Linnea sine ultralydbilder fra 14. juli 2010. Gode minner ♥ Bildene er hentet fra minneboken hennes. Klikk på bildene for å se større. (Klikk på "les mer" for flere bilder)

Drømmen om det som skulle vært + bilder

Dagene går, og tankene om Linnea er der hele tiden nå. Klarer ikke slippe de, ikke en dag, ikke en time, ikke ett minutt, ikke ett sekund... Jeg vet at overalt der ute i verden, sitter det lykkelige mødre med vakre små babyer, og barn som vokser opp... Og alt jeg sitter igjen med er en lusen hårlokk, ett par hånd og fotavtrykk, og rundt 800 bilder i påminnelse om hva som skulle ha vært. Lykkelige gravidebilder, ett ulykkelig gravidebilde, nyfødtbilder, både fine, såre og sterke, bilder fra sykehusbesøk - veldig sterke -, bilder fra begravelsen og Linneasouvenirer...

Dikt og minner, minnet om hvordan det var å stryke henne over håret, kjenne den kalde hånden rundt fingeren min, det er som brent fast i hukommelsen, når jeg lukker øynene, kan jeg nærmest føle hennes kulde, hennes glatte hud og hår, hennes myke hender.

Men det er alt jeg har. Jeg må gjenoppleve disse minnene hele tiden, og får ikke mulighet til å skape nye, føle hennes nærhet på ordentlig, kjenne hennes varme... Det nærmeste jeg kommer mitt første barn, er å føle på disse minnene, og å se på en liten hårlokk... En hårlokk jeg ikke kan holde mellom fingrene, for den er teipet fast. Skulle ønske jeg kunne kjenne på den, men jeg vil ikke ta bort teipen og risikere å miste deler av Linnea på gulvet, for at det så skal forsvinne i støvsugeren.. Nei, aldri.

Her kommer noen bilder som forteller litt av historien... Følte for å dele dem.

  Et forelsket par, uvitende om fremtiden...

Ultralyden! :D

Ja, da har vi endelig vært på ultralyd, det var så spennende, og gøy - en helt fantastisk opplevelse!
Skal fortelle litt om det,  bedre bilder kommer senere.. Fikk bare ett dårlig bilde før kameraet gikk strømtomt, hadde ikke scanner. Bildet skal iallfall forestille hodet fra siden. Hun har hånden for ansiktet.

Jeg har hatt vanskeligheter med å definere om det har vært bevegelser eller magetrøbbel jeg har kjent til tider, men etter ultralyden i dag, er det lettere. Det var så ufattelig moro å se ungen bevege seg samtidig som jeg kunne kjenne det på innsiden av magen! Da følte jeg liksom endelig at det er noe levende jeg bærer på.