Sorgstøttegruppe i går

Har en sånn dag i dag hvor jeg egentlig ikke orker noe, hvor ingenting annet enn Linnea betyr noe. Også kjenner jeg at jeg blir misunnelig på en tenåring-og-mamma-toppblogger, både fordi hun virker så lykkelig, er gravid for andre gang og faktisk ER toppblogger. Hun som er helt "vanlig" - jeg mener - det er mindre vanlig å miste barn, så hvordan kan det være mer "spennende" å lese om de helt vanlige tilfellene hvor det går bra - om det helt vanlige hverdagslivet med barn - enn å lese om de barna som ikke fikk leve? Nå høres det ut som jeg vil være toppblogger, og det er ikke det jeg mener. Jeg bare føler at de barna som ikke fikk leve, blir glemt. De ble liksom ingenting, så folk bryr seg ikke lenger. Jeg merker at lesertallene på bloggen min synker nå, og det frustrerer meg, ikke fordi jeg vil være populær, det er ikke det i det hele tatt, jeg blir bare lei meg fordi det virker som folk bryr seg mindre. Det er ikke sjokkerende eller "spennende" lenger, hun døde, og sånn var det, face it, get over it. Jeg blir så SINNA! Åhhh..... Skulle ønske folk bare kunne kjenne følelsene mine slik jeg kjenner de! Det hadde de hatt godt av...

Kai Håvard og jeg var i sorgstøttegruppe for første gang i går. Han har bestemt seg for å bli med hver gang. Det foregår på lærings-og mestringssenteret ved UNN, og da vi dro derifra, kom jeg selvfølgelig på at sist gang jeg var der - i akkurat det rommet vi var i - bar jeg Linnea i magen. Da var jeg 4 måneder på vei. Jeg var der i forbindelse med eksemskole, og jeg husker jeg lurte på om noen av de som var der kunne se på meg at jeg var gravid.

Linnea har fått en tante!

Det ble ingen sorggruppe på meg i dag. Klarte ikke. Orket ikke. Det føltes bare ikke som riktig tidspunkt i dag...

Vel, nå har kjæresten blitt storebror igjen. Linnea sin yngre tante. Litt ironisk i grunn, Linnea er fortsatt yngre enn tanten sin, hvis man kan se det på den måten, hun som skulle vært eldre. Det hadde vært så festlig med en yngre tante, egentlig jevngammel. Selv om hun bor i Australia. Og hun heter nesten det samme som sin storebror. Kai og Kaia, de er søsken. Det er igrunn litt interessant.

Må jo gratulere Myee og Ketil der nede i Australia! Vet ikke om dere leser dette, men iallfall, gratulerer så mye! :-)

Tenk, Linnea har fått en tante!
Selv om de aldri får møte hverandre...

 

Sorggruppe i dag

I dag er det meningen at jeg skal starte opp i sorggruppe. Jeg vet ikke helt hva jeg føler om det, egentlig. I starten var det greit, men nå er dagen her, og jeg har mest lyst til å bare sitte hjemme... Men det ville nok være sunt for meg å komme meg dit, det bare føles så rart. Sorggruppe? Det var jo ikke sånn det skulle bli. Jeg skulle liksom ikke ha behov for terapi og slikt nå... Dette er helt feil.

Dessuten fikk jeg beskjed om at sesong 4 av The Big Bang Theory starter opp på TVNorge kl. 19.30 i kveld. En halvtime før jeg skal være ved sykehuset. Jeg elsker jo den serien, og har sett alle episodene i de 3 første sesongene... Hadde jo vært fint å få med seg første episode i sesong 4 da. En merkelig ting som skal hindre meg i å dra i sorggruppe, men jeg har mest lyst til å se på film enn å være der.

Jeg har planlagt den her sorggruppa en god stund nå, så det er jo bare dumt å ikke dra. Er bare det at jeg blir mest sannsynlig å dra alene, og det føles ikke så fristende egentlig. Sitte der foran masse fremmede og fortelle vår historie uten noen å holde i hånda. Det kan bli vanskelig. I det hele tatt å sitte der kanskje uten å si noen ting - det kan til og med være enda vanskeligere.