Borte

Har så mye jeg skulle ha gjort, men akkurat nå mista jeg "gjøre-lysta". Har bare lyst til å legge meg og sove. Eventuelt legge meg og se på film. Men da blir jo ingenting gjort. Og jeg får så dårlig samvittighet. Og dessuten er viktige eiendeler borte. Noe viktig film som jeg har bruk for, og dessuten strikken lillejenta mi hadde rundt armen, som jeg hadde tenkt til å gå med rundt armen liksom resten av livet... Bare borte. Det var jo vår felles eiendel som bringer oss sammen, hun har den andre strikken i settet rundt armen... Også er min borte. BARE BORTE. Hvordan er det mulig? Har noen funnet en rosa pusestrikk mens de har labbet rundt i Tromsø? På Jekta? På bussen, rute 24, 28, 26? I sentrum? I Tromsdalen? På Coop Prix? Pyramiden?

Alt blir bare borte for tiden. Film. Øredobber. Ting. Strikken til Linnea. Linnea.
Hvorfor er du borte, Linnea? HVORFOR MÅTTE DU BARE BLI BORTE? Vel, teknisk er du jo ikke helt borte, men du er likevel borte på en måte. Borte. BARE BORTE.... Har mest lyst til å gråte akkurat nå.

 

Julegaven

Sitter her og tenker tilbake på julaften, og den eneste julegaven Linnea fikk. Den eneste hun noensinne rakk å få, knapt det, hun var jo ikke i live, i stand til å være fullstendig tilstede når den ble åpnet. Under påkledningen og nedleggelsen i kisten, hadde vi med oss gaven, og det var med vemod vi åpnet den, både pga omstendighetene, og fordi det ikke var i anledning julaften. Vi pakket den forsiktig opp, for å bevare