Uletrang, tårer, snørr og latter

Her er avtrykk av Linnea Auroras nydelig små hender og føtter, som dessverre ikke skulle bli større. Skulle ønske jeg var med jordmor og tok avtrykkene selv, men jeg var så i sjokk, at tanken slo meg ikke.
(Alle bilder på dette blogginnlegget, 
er rettsmessig mine.)
 
I dag har jeg bare lyst til å skrike høyt, rope, kjefte, kaste, knuse. Jeg har denne uletrangen, som så fint er beskrevet i Anne Mia Myhres bok;
"DET KAN IKKE VÆRE SANT... når et lite barn dør"

Jeg har bare lyst til å sette meg ned og ule høyt så alle kan høre det, og likevel må jeg gjemme meg i en krok på ett bad. Boken fikk meg til å gråte, forresten, absolutt en anbefalt bok, nydelig skrevet om hennes lille etterlengtede sønn, og om sorgprosess og uletrang.

I kveld danser Linnea

I kveld danser Linnea fordi mamma er glad. Jeg liker iallfall å tenke at det er sånn, når jeg ser nordlyset legge seg over en vindstille Tromsø by. Himmelen er fin og klar, luften frisk. Det er slike dager, som er gode dager, når jeg kan være lenge ute med en god venninne, uten å bli helt frossen. Når jeg kommer inn etter en lang dag og synes hjemmet er koselig, selv om det er litt rotete. Jeg får lyst til å sette meg ned med en varm kopp kakao, stearinlys, en god bok og følelsen av datteren min som våker over meg, og over pappa på andre siden av vannet. Hun knytter oss sammen, vi kan se henne fra hver vår plass. Jeg skal derfor nå tenne ett lys for henne, og håpe at hun ser det fra der hun er, og skjønne at jeg tenker på henne. For ikke vet jeg, om hun kan lese tankene mine.

2 måneder siden

I dette øyeblikk er det nøyaktig 2 måneder siden jeg var på vei til sykehuset for å finne ut om babyen min var i live, og helvetet startet...

Kan jo skrive litt om den dagen, for det har jeg ikke gjort enda..
Spill gjerne av sangen mens du leser dette innlegget.



Jeg var i 8nde mnd, nesten nøyaktig en måned til termin, som var 11. desember. Vi gledet oss sånn til å treffe babyen vår, det var jo bare en måned igjen! Så lenge vi hadde ventet, og så fort tiden likevel hadde gått.

Vi skulle få treffe henne snarere enn det vi hadde ventet... Men det ble slettes ikke den lykkelige situasjonen vi hadde sett for oss.

Uten livslyst

Jeg eier ikke livslyst for tiden, dvs. jeg kan ikke si at jeg ikke har livslyst "lenger", for da høres det ut som om jeg aldri vil få livslysten tilbake, for det vet jeg at vil. Altså få den tilbake. Men nå om dagene føles alt helt håpløst og meningsløst. Har for det meste bare holdt sengen fordi det har føltes tryggere. Da vet jeg at da vil jeg ligge der,  og det vil ikke skje noenting. Hvis jeg står opp, ender jeg med å sitte og gjøre meningsløse ting likevel, og håpe på å få gjort noe meningsfylt, og det slipper jeg å håpe på ved å holde sengen. Da vet jeg at det ikke vil skje noe meningsfylt uansett.

Er liksom det at alt er galt for tiden. Enten får jeg ikke sett de rette filmene, for det er ingen som vil se de filmene jeg har lyst til å se. Det høres egoistisk  ut, jeg vet det, men jeg mener det ikke sånn. Er bare det at jeg føler at det er meningsløst å se en film

Tema; nordlys, nattehimmel og Linnea

Ja, du leste helt riktig; nordlys, nattehimmel og Linnea. Jeg har som sagt pyntet litt på bloggen. Temaet jeg nå følger, er nordlys, blomster og nattehimmel. Ettersom Linnea er navnet på en blomst og Aurora betyr nordlys.

Det interessante er at både blomsten og nordlyset heter "Borealis" (Aurora Borealis, Linnea Borealis). Har ikke sjekket det ut helt, men det må jo ha med natur å gjøre. Kai Håvard fant vel ut at borealis betydde "nordli"? Husker jeg feil? Høres veldig logisk ut, med tanke på at nordlys finnes i nord, hvilket må bety at blomsten Linnea også vokser i nord? Bare en flyktig refleksjon fra min side (som Kai kanskje allerede har fortalt meg fakta om, uten at jeg har

Vår blomst, vårt nordlys (dedikert til Linnea)

Det navn du fikk
Var det rette for deg, vår kjære
For nå vil du om sommeren
Være blomstene på lyngmarken
Og om vinteren vil vi kunne se deg
I nordlyset på himmelen

For like nydelig som den nydeligste blomst
Det er du, vår lille vakre skapning
Og hadde vi noen gang
Fått kjenne duften av deg
Ville du luktet herligere
Enn all verdens blomster til sammen

Linnea Aurora
Du lille skjønne
Aldri fikk vi se dine øyne
Som trolig var like grønne og skinnende
Som det grønneste nordlys på nattehimmelen
Akkurat som mamma og pappa sine øyne

Men når blomstene vaier i vinden
Da vil vi forstå at du prøver å vinke til oss
Og når nordlyset danser på himmelen
Da vet vi at du forsøker å glede våre hjerter
Akkurat slik du ikke skulle få glede dem
I et friskt og sterkt liv her på jorden

Linnea Aurora, vår lille engel
Du vil for alltid leve med oss

Vår blomst
Vårt nordlys