Minnestund på et-årsdagen?

Jeg var i samtale med sosionomen min, og vi snakket om denne minnestunden som jeg vurderte å droppe. Jeg har fått fornyet lyst til å ha minnestund, men jeg vet ikke med hvor mange gjester. Hvem skal vi invitere? Sosionomen min og sykehuspresten kommer til å være der, men bortsett fra de?

På mine vegne, - skal jeg invitere bare mamma? Eller skal jeg invitere flere i familien? Nærmeste venner? Jeg er ikke sikker på hva som blir riktig. Jeg føler at det kan bli rart å ha for mange der, føle seg i sentrum, føle seg beglodd. Jeg er så usikker.

Jeg ser i alle fall for meg en del ting i forhold til et-årsdagen til Linnea. Jeg vil tenne mange lys den dagen, jeg vil at verandaen hjemme skal være belyst med fakler og gravlys. Jeg håper noen andre enn meg og Linneas pappa vil dra og tenne lys på graven den dagen. Det

Sang fra Kristina

For noen fantastiske mennesker jeg kjenner... Jeg blir overveldet. Kristina Liv laget denne videoen til Linnea, med egenkomponert vakker musikk ♥ Tusen tusen takk, Kristina ♥♥

Morsdagsgaver

I dag fikk jeg to morsdagsgaver, i form av tekst vel og merke, men det var så utrolig snilt. Jeg vil gjerne dele gavene jeg fikk med dere lesere.

Her er linken til et vakkert blogginnlegg skrevet av Siri, som rørte meg til tårer, mennesker er så utrolig snille;  Til ettertanke

Vet at det er mange der ute som av forskjellige årsaker har vonde mareritt, sliter med det selv, og synes det var utrolig fint av Sara å sende meg dette som brev på facebook:

Dobbel merkedag - morsdag og 3 måneder siden

I dag holdt jeg sengen helt til klokken 17. Men ikke fordi jeg husket at det var morsdag, for det husket jeg ikke før jeg stod opp. Har hatt noen vanskelige dager generelt nå, og i dag er det ekstra ille, det er nemlig 3 måneder siden lilletøtta ble født inn i tårer. I tillegg er det morsdag. Den skulle vært feiret med kake og morsgave... Burde nesten tenkt på å gjøre det, selv om omstendighetene er slik de er. Ville vært fint på en måte, å markere at jeg er mamma selv om jeg ikke er det.

Hadde vært utrolig fint om flere kunne gratulere meg med morsdagen, det hadde ikke gjort noe liksom. Skjønner at folk kan være redde for å gjøre det.
Jeg skal iallfall gratulere min mamma når jeg har slått på telefonen, for min mamma er den beste mammaen i verden ♥

Joda, ble en fin julaften tross alt

Joda, det ble en fin julaften tross alt. Med noen morsomme brødre som var til å le seg skakk av!

Også fikk jeg den fineste filmen hos søsteren min! En mimrevideo fra barndommen. (Se filmen her; Connie & Lynn's barndom) Åh, Gud, den var herlig, den skulle minne meg på at jeg har en søster som er glad i meg, selv om vi har sklidd litt fra hverandre.. Min kjære lillesøster <3 Jeg er glad i deg også! Alltid!