Uletrang, tårer, snørr og latter

Her er avtrykk av Linnea Auroras nydelig små hender og føtter, som dessverre ikke skulle bli større. Skulle ønske jeg var med jordmor og tok avtrykkene selv, men jeg var så i sjokk, at tanken slo meg ikke.
(Alle bilder på dette blogginnlegget, 
er rettsmessig mine.)
 
I dag har jeg bare lyst til å skrike høyt, rope, kjefte, kaste, knuse. Jeg har denne uletrangen, som så fint er beskrevet i Anne Mia Myhres bok;
"DET KAN IKKE VÆRE SANT... når et lite barn dør"

Jeg har bare lyst til å sette meg ned og ule høyt så alle kan høre det, og likevel må jeg gjemme meg i en krok på ett bad. Boken fikk meg til å gråte, forresten, absolutt en anbefalt bok, nydelig skrevet om hennes lille etterlengtede sønn, og om sorgprosess og uletrang.

Vi har fått kattunge...

I det siste har min kjære Kai Håvard hatt så lyst på en liten kattunge å kose med, men siden jeg er allergisk, har jeg sagt nei. I går kom jeg over den søøteste lille myke saken i byen, og tok henne med hjem. Hun krever ikke så mye annet enn kos. Og vet dere hva, som egentlig var helt tilfeldig? Jeg hadde tenkt til å fjerne merkelappene, helt til Kai oppdaget at det stod "Aurora" på den ene. Var det skjebnen? Så nå heter hun Aurora, vår lille kjæledegge. Her er et par bilde av henne, ser hun ikke myk og god ut? Også blir hun aldri voksen, og vi trenger ikke være redde for å miste henne...