Anbefalt blogginnlegg

Her beskriver Plomma mer eller mindre mine tanker og følelser på en prikk! Jeg oppfordrer dere sterkt til å lese. Innlegget heter "Fellesskapsfølelse". Hun skriver generelt sett en utrolig bra blogg, med et godt budskap!

Uletrang, tårer, snørr og latter

Her er avtrykk av Linnea Auroras nydelig små hender og føtter, som dessverre ikke skulle bli større. Skulle ønske jeg var med jordmor og tok avtrykkene selv, men jeg var så i sjokk, at tanken slo meg ikke.
(Alle bilder på dette blogginnlegget, 
er rettsmessig mine.)
 
I dag har jeg bare lyst til å skrike høyt, rope, kjefte, kaste, knuse. Jeg har denne uletrangen, som så fint er beskrevet i Anne Mia Myhres bok;
"DET KAN IKKE VÆRE SANT... når et lite barn dør"

Jeg har bare lyst til å sette meg ned og ule høyt så alle kan høre det, og likevel må jeg gjemme meg i en krok på ett bad. Boken fikk meg til å gråte, forresten, absolutt en anbefalt bok, nydelig skrevet om hennes lille etterlengtede sønn, og om sorgprosess og uletrang.

I mitt hjerte...

Så lukker jeg deg i mitt hjerte inn,
jeg gjemmer deg innerst inne.
Der skal du for alltid bo min venn,
som et kjært og dyrebart minne.


Det er bare et så utrolig fint vers...

Englevakt

Linnea har forresten fått seg en liten englevakt på graven nå :)
Var der i går sammen mine venninner Karoline og Ida Henriette.
Tusen takk for at dere var med, jenter ♥ ♥

Gudmor Karoline la noen gule blomster på graven ♥
(Klikk på bildet for å se større)

Vi har fått kattunge...

I det siste har min kjære Kai Håvard hatt så lyst på en liten kattunge å kose med, men siden jeg er allergisk, har jeg sagt nei. I går kom jeg over den søøteste lille myke saken i byen, og tok henne med hjem. Hun krever ikke så mye annet enn kos. Og vet dere hva, som egentlig var helt tilfeldig? Jeg hadde tenkt til å fjerne merkelappene, helt til Kai oppdaget at det stod "Aurora" på den ene. Var det skjebnen? Så nå heter hun Aurora, vår lille kjæledegge. Her er et par bilde av henne, ser hun ikke myk og god ut? Også blir hun aldri voksen, og vi trenger ikke være redde for å miste henne...

Så mye press

Sorgen og smerten ligger som en sten i magen i dag, en demper på en dag som ellers kunne blitt så bra. Lengselen suger all energi ut av meg. Jeg har så mye jeg skulle ha gjort, men som jeg bare ikke har overskudd til å orke. Jeg er kvalm og sliten og har hodepine, men jeg fikk ikke sove noe mer på morgenkvisten. Kai Håvard min dro på jobb, og jeg kjente at hvis jeg sovnet, ville jeg antakelig få grusomme mareritt. Det hender det at jeg får når jeg er alene. Allerede da hadde jeg vrangforestillinger om edderkopper som kom smygende inn gjennom vinduet fra boden og krøp inn i munnen min. Rommet føltes mørkere og skumlere, og trangen til å stå opp og slå på lys og musikk for å føle meg tryggere, overvant lysten til å sove. Så da stod jeg altså opp, leiligheten er nå i full belysning, jeg har tent lys for Linnea Aurora, hører på musikk og har drukket en kopp kakao.

Og her sitter jeg da, føler presset, alt som henger over meg som jeg burde ha gjort, men som jeg

Minnestatovering og atopisk eksem? Erfaring, noen?

Jeg har tenkt en del på dette, bare ikke nevnt det for noen tidligere.
Nå kom jeg over et galleri på Englesiden med bilder av minnestatoveringer for de kjære barna, og nå får jeg jo bare enda mer lyst på en selv. Tenkte først at jeg kunne la være, men har så inderlig lyst til dette.

Problemet mitt er i hovedsak ikke penger, men når sant skal sies, har jeg ikke så god råd egentlig. Tatoveringen behøver jo aldeles ikke å være så stor, og en liten tatovering behøver vel ikke bli så innmari dyrt. Og når det gjelder smertene ved tatovering, så kan de vel egentlig ikke være verre enn å føde...

Problemet derimot, er min kronisk atopiske eksem. Jeg vet ikke om jeg tør å tatovere meg, er redd for infeksjon i tatoveringen... Eksemen min kan være ganske ille til tider, noen der ute som har erfaring med periodevis ille atopisk eksem kombinert med tatovering?