Det lyser fortsatt ♥

Var og besøkte Linnea igjen i dag, sammen med Ida Catherine. Og det lyste hos henne fortsatt ♥ Tente to lys til, også tente vi et lys hver hos tvillingene ved siden av ♥

Tenk at det er 2 år siden vi fikk den forferdelige beskjeden... Jeg har ikke så mange ordene i dag, de sitter liksom fast...

Linnea Aurora, mamma elsker deg ♥

Engledagene er her ♥

Da har dagene igjen kledd seg i vinger, det er engledager. Linnea Aurora sine helt egne dager. Og likevel ikke helt egne, da det pågår en del for tiden som tar mye energi.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si egentlig. Har ikke fått tid til å kjenne så mye på sorgen i disse dager, men det kommer vel når alt har roet seg ned, alt det som pågår. Har vært på graven og tent lys i alle fall. Håper det brenner enda. Det var veldig vindstille der på onsdag. Har også tent lys for henne i stua.

Nå - over midnatt - er det 10. november, 2 år siden jeg var urolig for veslejenta i magen, klokken 08.00 vil det være ganske nøyaktig 2 år siden vi fikk den vonde beskjeden... Utrolig at det er 2 år siden, det føles som om det var i går...

 

Lille venn
du må ha vært en engel
med myke, lubne kinn
siden himmelen allerede
har hentet deg inn...

- hilsen mamma

♥ Linnea Aurora, vår blomst, vårt nordlys ♥

 

Usynlige dikt

På min tavle ♥

Har det litt sånn tungt om dagen, går med en del tunge tanker rundt Linnea min i bakhodet, antakelig fordi det nærmer seg "den tiden på året", - så har skrevet noen dikt som jeg gjerne vil dele med dere. (Klikk på "les mer" for å se alt).

 

De usynlige ting

 

Når mørket kommer
glitrer en edelsten
Og nordlyset
begynner
å danse

Edelstenen
er tung
Men nordlyset
leker
sisten på himmelen

I englehagen ♥

Vi var og besøkte Linnea på torsdag mens lillebror var med farmoren, tente lys. Ville egentlig bare dele de fine bildene vi tok. Blomstene vi plantet (deriblant et par ildtopper), tålte ikke jorda der, så de er ikke så fine å se på. Har en ildtopp i potte hjemme på verandaen, og den har klart seg overraskende bra! Har knapt trengt å vanne den. Så ja, det må være jorda på Elverhøy som ikke er bra. Neste år skal jeg ordne ordentlig jord og bedkant.

Den fine blomsten til høyre på bildet, er det moren til tvillingjentene ved siden av som står for, det ble nydelig med den! Hun er så snill ♥ Og flink til å pynte! Syns det er så rotete hos Linnea bestandig, jeg har alltid tatt med meg noe og plassert det litt på måfå når jeg kom dit. Om sommeren er det jo så lyst i Nord-Norge at det er nesten ikke vits i å tenne lys. Har brukt å plukke en liten bukett og legge igjen når jeg har vært der, som en erstatning for lysene :)

Lukket inn i en minneeske

For litt siden så jeg et bilde av en liten jente. En liten jente som ble født i samme tidsrom som Linnea, på samme sykehus. Denne jenta hadde på seg en kåpe. Plutselig gikk det opp for meg at det kunne vært min lille jente som den dag i dag gikk i en lignende kåpe...

Fordi... for over 2 år siden, da jeg gikk gravid med Linnea, gikk jeg forbi en nydelig kåpe og hatt i en

Når nordlyset i natt banker på,

hvem er det så jeg minnes? 
Jo, det er lille Linnea Aurora min, 
som i himmelen vandrer nå ♥ 


Jeg kjenner jeg begynner å komme i litt melankolsk stemning ettersom høsten siger på, for med høsten nærmer vintermånedene seg, og med vinteren Linnea sin 2-årsdag. Om litt over 2 måneder, kommer julegrana opp på torget i Tromsø igjen... Om litt over 2 måneder, 13. november, er det 2 år siden jeg fødte en liten englejente og hun fløy til himmels. Jeg trodde kanskje jeg skulle takle det fint i år, men nå kjenner jeg at tanken på at det nærmer seg, stikker litt i hjertet... Tror 2-årsdagen kan komme til å bli litt tung allikevel...

Jeg har to barn, jeg ♥

Foreldre og barn, går hånd i hånd

Mellom dem er det et usynlig bånd

Det båndet vil alltid være der

Uansett hvor langt fra hverandre de er  

♥

Møtte en jeg ikke hadde sett på 5 år. Vi kom i snakk, og han hadde hørt at jeg hadde mistet. Jeg fortalte at jeg nå hadde en gutt på 5 mnd, det visste han ikke. Så sa han: "Tenk at du har et barn nå." Og da svarte jeg: "Nei, to. Jeg har to barn." Han så på meg med et underlig blikk. "Jeg regner at jeg har to barn, selv om jeg mistet det ene." Så enkelt var det å si det, selv om han nok fikk seg en støkk. Men han forstod meg. Tror jeg?