I nattens nordlige solskinn...

... sitter jeg her og minnes min lille Linnea Aurora... Tenker tilbake, feller noen tårer.

Jeg savner deg, lille venn. I morgen skal jeg ut og kjøpe blomster og plante til deg, nå som været tillater det. Jeg skal pynte skikkelig hos deg, så det blir slik du er verdig å ha det. Også skal jeg ta med en navnesmokk til deg. En liten rosa smokk med ditt helt eget navn og et hjerte på. Lillebror har likens, bare i andre farger og sitt eget navn. Og istedet for et hjerte, så har han en stjerne, for hjerter er jo så jentete *lurt mammablunk*.

I går hadde pappaen din bursdag, han fylte 21. Lillebror var der, mamma var der, gudmor var der, og Ida Henriette var der. Og mamma tenkte selvfølgelig at du også skulle ha vært der, lille venn... Vi grillet i solskinnet med sommeklærne på. Pappa fikk et bursdagslys i den peppermarinerte entrecotén sin. Lillebror sov i vogna helt til maten var ferdig, slik at det ble noenlunde kald mat på mamma, for hun måtte gi mat til han. Men det gjør ingenting at maten var kald. Det som derimot gjør meg ufattelig vondt, er at du er så kald, og at mamma ikke kan varme deg... Stakkars, lille vennen min...

Tok en titt på denne stemningsfylte filmen, som jeg ikke har sett på lenge... Den framkalte virkelig noen vemodige tårer. Du skulle vært her nå... Linnea min, mamma elsker deg ♥ Vit at jeg tenker på deg, jenta mi.

Meningen med livet, er å se et barn smile

Jeg følte for å skrive et lite innlegg i dag. Ser jo at jeg ikke har skrevet siden februar.

Ting har forandret seg en del. De vonde følelsene er så og si borte. Nå er det bare vemod igjen. Linneas rom i hjertet mitt rommer nå vemod og lengsel, men de vonde taggene som befant seg der inne, er slipt ned. De stikker ikke lenger. Nå er de bare glatte flater som en kan speile seg i.

Og speilbildet jeg ser, imponerer meg. Jeg ser en lykkelig tobarnsmamma som står på sine to helt egne ben, klar til å spasere gjennom livet, enten bakkene går opp eller ned.

Jeg har ikke glemt, jeg har ikke fortrengt. Jeg har bare kommet meg videre. Livet gir fullstendig mening igjen. Å få en liten sønn, en liten lillebror,

Et rom i hjertet mitt

Dette har jeg sikkert skrevet om en gang før, men får vel gjenta meg selv litt...

Jeg skriver jo ikke så ofte her lenger, og hovedgrunnen til det er at det føles som om folk tror jeg er helt opphengt i sorgen og Linnea og engstelsen i det nye svangerskapet. De tror at jeg ikke har øye for annet, men det har jeg faktisk.

Min andre morsdag...

... uten noe barn i armene.

Bildet til høyre viser Linnea sin fot, har klippet det ut fra et bilde av henne og pappaen på sykehuset ♥

Det føles underlig. Jeg er mor, det er min morsdag nummer 2, og jeg har ikke noe barn i armene mine som krever oppmerksomhet. Jeg har en liten englejente i himmelen, og jeg har en sprellende babygutt i magen. Jeg har 2 barn, det er min andre morsdag, og likevel sitter jeg her uten et barn i armene. Det er faktisk veldig rart.

Videoklipp fra ett-årsdagen 13. november 2011 ♥

Akkurat nå brenner det lys i minnekroken til Linnea Aurora vår ♥ Det gjør det forsåvidt hver dag. Bildet ble nylig tatt, så det er disse flammene som brenner nå :)

For de som tror det, så er det ingen "tvangshandling" å tenne lys i minnekroken hennes. Jeg tenner ikke lys fordi jeg får dårlig samvittighet for å la være, det har bare blitt en tradisjon. Det er min måte å ha jenta mi med meg på. Det betyr ikke at jeg sitter og sørger og tenker tunge tanker hver gang jeg tenner lys hos henne :)

Ærlig talt skal jeg si at jeg har det veldig bra nå, faktisk. Da vi mistet Linnea, trodde jeg aldri i verden at det skulle gå an å komme seg ovenpå igjen. Selvsagt har jeg noen tunge dager fortsatt, men de kommer sjeldnere og sjeldnere. Ofte når jeg snakker om

Sorg og glede

Da jeg hadde lagt meg i går kveld, tenkte jeg for meg selv;

Det er vanskelig når folk rundt
tror at alt er fint og flott,
men nesten enda vanskeligere er det
... når de tror at alt bare er trist og grått.

Kan de ikke se at sorg og glede går hånd i hånd?

"Sammen kommer de,
og når den ene sitter sammen med deg ved ditt bord,
hviler den andre i din seng".

- Fra "Profeten" av Kahlil Gibran

2012 - Enda et år uten Linnea Aurora vår ♥

Jeg velger å åpne dette innlegget med et forsinket ønske om et godt nyttår! :) Måtte det nye året bringe masse glede!

Nå ser jeg at det er lenge siden jeg har skrevet noe her. Skulle ha skrevet et innlegg rundt jul, men manglet noen bilder som skulle legges ved, derfor har det blitt utsatt...til nå!

Så først litt om julen. Det ble en fin og koselig jul hvor jeg nøt svangerskapet og tilbrakte tid sammen med familie hjemme hos mamma. Tiden gikk så fort, og jeg kjente meg straks ufattelig ensom når folk reiste hjem fra juleferie.

Linnea vår fikk delta litt denne julen også. Vi hadde et minnebord til henne i stua, og vi sendte opp hjertelanterner til henne. Et hjerte var også ment til en annen liten englejente jeg vet om ♥

Her er noen bilder fra juletiden: