OPPDATERT 24. juli 2011 - kommentarer slettet
Anne beskriver en god del av mine tanker godt på sin blogg: Tårer
Jeg sitter her og følger med på alt som skjer, og tårene bare triller. Det er så utrolig sterkt... Jeg sitter også fortsatt med en støkk i kroppen etter at jeg forstod at kjæresten min skulle vært på Utøya på AUF-konferansen, heldigvis er han hjemme i god behold, fordi han glemte å melde seg på i tide til konferansen. Han kjenner imidlertid folk som pleier å være på Utøya, men fant heldigvis ut at de har det godt, og at de ikke hadde vært der denne gangen.
Så er det jo meg med disse drømmene mine som stadig blir virkelighet... Jeg har fått masse dejavu's når jeg har sett på TV, akkurat som om jeg har sett dette før. I tillegg husket jeg plutselig en syk drøm jeg hadde for kanskje et års tid siden. Jeg drømte om en bygning som ble bombet, og at kjæresten min ble jaget av en gal mann som ville skyte han. Han kom seg unna det med livet i behold, og vi gråt i hverandres armer. Det får meg til å tenke på at han skulle vært på Utøya... HAN SKULLE VÆRT DER, HERREGUD! Han er den som holder meg oppe i hverdagen, den som betyr mest, og han SKULLE VÆRT DER.... Er det mulig.. Jeg er nå glad for at han var litt deprimert pga. sorgen og ting som har skjedd i det siste, slik at han glemte å melde seg på AUF-konferansen. Det kunne blitt katastrofalt.. Katastrofalt er det uansett. Huff, tenker masse på ofrene og pårørende... Og jeg elsker kjæresten min og vår avdøde datter aller høyst på jord <3
Alle andre sorger drukner i det som skjer nå, folk kan bare komme krypende ut av sitt skall, for uansett hva du har å røpe om dine innerste hemmeligheter, kan det neppe være verre enn denne tragedien.
Jeg burde kanskje ikke følge så mye med, så sterkt som det er. Det tærer på, likevel skal jeg ikke si at jeg har det verre enn alle som er innblandet i tragediene, dette er grusomt. Alle mulige varme tanker går til de som er rammet...
Trenger vel ikke skrive noe mer.... Ville bare uttrykke hvor sterkt det påvirker en som bor på andre siden av landet og ikke en gang har noen nære knyttet til situasjonen. Dette er vondt for landet vårt.
Tenner lys for Norge
Anne beskriver en god del av mine tanker godt på sin blogg: Tårer
Jeg sitter her og følger med på alt som skjer, og tårene bare triller. Det er så utrolig sterkt... Jeg sitter også fortsatt med en støkk i kroppen etter at jeg forstod at kjæresten min skulle vært på Utøya på AUF-konferansen, heldigvis er han hjemme i god behold, fordi han glemte å melde seg på i tide til konferansen. Han kjenner imidlertid folk som pleier å være på Utøya, men fant heldigvis ut at de har det godt, og at de ikke hadde vært der denne gangen.
Så er det jo meg med disse drømmene mine som stadig blir virkelighet... Jeg har fått masse dejavu's når jeg har sett på TV, akkurat som om jeg har sett dette før. I tillegg husket jeg plutselig en syk drøm jeg hadde for kanskje et års tid siden. Jeg drømte om en bygning som ble bombet, og at kjæresten min ble jaget av en gal mann som ville skyte han. Han kom seg unna det med livet i behold, og vi gråt i hverandres armer. Det får meg til å tenke på at han skulle vært på Utøya... HAN SKULLE VÆRT DER, HERREGUD! Han er den som holder meg oppe i hverdagen, den som betyr mest, og han SKULLE VÆRT DER.... Er det mulig.. Jeg er nå glad for at han var litt deprimert pga. sorgen og ting som har skjedd i det siste, slik at han glemte å melde seg på AUF-konferansen. Det kunne blitt katastrofalt.. Katastrofalt er det uansett. Huff, tenker masse på ofrene og pårørende... Og jeg elsker kjæresten min og vår avdøde datter aller høyst på jord <3
Alle andre sorger drukner i det som skjer nå, folk kan bare komme krypende ut av sitt skall, for uansett hva du har å røpe om dine innerste hemmeligheter, kan det neppe være verre enn denne tragedien.
Jeg burde kanskje ikke følge så mye med, så sterkt som det er. Det tærer på, likevel skal jeg ikke si at jeg har det verre enn alle som er innblandet i tragediene, dette er grusomt. Alle mulige varme tanker går til de som er rammet...
Trenger vel ikke skrive noe mer.... Ville bare uttrykke hvor sterkt det påvirker en som bor på andre siden av landet og ikke en gang har noen nære knyttet til situasjonen. Dette er vondt for landet vårt.
Tenner lys for Norge
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettFøler virkelig med dere. Er kjempe trist det som har hendt, og er veldig glad din kjære ikke dro på Utøya.
SvarSlettSkjønnergodt at dette må være en ufattelig tung tid fr både dere og andre mennesker som er innblandet i dette.
Stor klem , og ønsker om håp sendes dere.
Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.
SvarSlettIkke vet jeg, tror jeg forsvinner fra internett en stund, kan hende jeg titter litt innom bloggen uten å skrive noe, jeg trenger bare å fordøye en del vonde tanker og komme sterkere tilbake. Håper jeg gjør det rette, føler meg så teit, naiv og latterlig. Er ikke meg selv lenger, er ikke lenger den strålende jenta jeg var, men stiller istedet spørsmål ved alt mulig... Linneas død har påvirket meg på så mange måter, så mange syn er blitt forandret, så mange reaksjoner jeg aldri har opplevd maken til før, det skal lite til før jeg reagerer; feil ord, feil handling.. Nei, nå blir jeg stille på ubestemt tid. Kommer tilbake en dag.
SvarSlettBeklager, følte for å slette kommentarer om det emnet da jeg følte meg dårlig som tok det opp... Det er viktigst å ta vare på hverandre i denne tiden. <3
SvarSlett