Sitter med en sterk mammalengsel for tiden. Jeg vil så gjerne være mamma. Den store drømmen om min førstefødte ble bare knust i flere biter, spylt ned i vasken. Jeg føler meg så tom for tiden. Sliter fortsatt med å stå opp om dagene hvis jeg er alene hjemme. Har fortsatt en slags tvangstanke om å holde sengen, men står opp med en gang jeg kommer til meg selv, selv om klokka kan være 14.00 på dagen når det endelig skjer...
Likevel får jeg på ett vis gjennomført det jeg må gjøre. Alt unntatt å finne meg jobb. Jeg ønsker ikke å jobbe akkurat nå, men jeg må nok det. I juni har jeg vært sykemeldt i ett år sammenhengende, og må søke om rehabiliteringspenger, som er 60% av lønnen. Det er jo altfor lite, med tanke på at jeg levde på 7000 kroner i måneden i fjor, med ett skattetrekk på 10%, og i år er skattetrekket mitt høyere. Så nesten halvvert lønn, og høyere skattetrekk, er ikke mye å skryte av... Dekker knapt min del av husleien.
Nå skulle jeg jo vært permittert i 9 måneder i første omgang med vanlig inntekt og tid til å lete meg jobb eller søke på skole, noe jeg ville gjøre for den lille engelen vår. For at hun skulle få det bra, for at vi skulle ha noe å leve av, jeg ønsket å gi alt. Og nå går ikke det.
Jeg må nok finne meg noe å gjøre... Dette går ikke. Men hva skal man gjøre, når det er så mye man ikke kan jobbe med av helsemessige årsaker? Jeg hadde hatt bruk for en god utdanning nå...
Likevel får jeg på ett vis gjennomført det jeg må gjøre. Alt unntatt å finne meg jobb. Jeg ønsker ikke å jobbe akkurat nå, men jeg må nok det. I juni har jeg vært sykemeldt i ett år sammenhengende, og må søke om rehabiliteringspenger, som er 60% av lønnen. Det er jo altfor lite, med tanke på at jeg levde på 7000 kroner i måneden i fjor, med ett skattetrekk på 10%, og i år er skattetrekket mitt høyere. Så nesten halvvert lønn, og høyere skattetrekk, er ikke mye å skryte av... Dekker knapt min del av husleien.
Nå skulle jeg jo vært permittert i 9 måneder i første omgang med vanlig inntekt og tid til å lete meg jobb eller søke på skole, noe jeg ville gjøre for den lille engelen vår. For at hun skulle få det bra, for at vi skulle ha noe å leve av, jeg ønsket å gi alt. Og nå går ikke det.
Jeg må nok finne meg noe å gjøre... Dette går ikke. Men hva skal man gjøre, når det er så mye man ikke kan jobbe med av helsemessige årsaker? Jeg hadde hatt bruk for en god utdanning nå...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar