Så rart. Jeg kom over en tekst på nettet, og gjett hva overskriften var? "Da Linneah Michelle ble født". Ved siden av var det bilde av en liten jentunge. Det traff meg midt i magen, for i utgangspunktet ville jeg at Linnea vår skulle hete Linnea Michelle, istedet ble det Linnea Aurora til slutt. Er uansett glad for at det ble Linnea Aurora, angrer ikke på det valget. Det passer så perfekt
Jeg har noen tunge dager nå. Har ikke motivasjon til noe. Egentlig helt siden Linnea døde, så har jeg ikke vært motivert til å "bli til noe". Jeg hadde drømmer, store drømmer, og små drømmer, slik som alle har. Ønsket om å jobbe profesjonelt med film, føles liksom ikke så viktig lenger, ei heller forfatterdrømmen. Det eneste jeg orker å gjøre nå, er litt kunstnerisk aktivitet, for det behøver ikke nødvendigvis å bli bra, jeg bare leker meg kunstnerisk. Også kan jeg bruke så mye tid jeg vil på bildene mine eller hva jeg enn finner på å lage. Kan ta pauser når jeg vil, eller forkaste ideer jeg ikke blir fornøyd med. Det krever liksom ikke så mye.
Selv om jeg bedriver kunstnerisk aktivitet på fritiden, føler jeg meg ikke motivert til å gå på det malekurset jeg egentlig tenkte å begynne på hver onsdag. Det er Kunstskolen i Tromsø som driver voksenkurs. Jeg skulle egentlig gå for første gang onsdag 30. mars, men da dagen kom, hadde jeg glemt det. Kom på det litt for sent, så tenkte å vente til onsdagen etter. Men etterpå har jeg glemt hele kurset inntil i går. Det er snakk om hele 5 onsdager med malekurs som har sklidd ut av hukommelsen min! Skjønner ikke at det går an å være så glemsk. Jeg glemmer alt mulig. Alt som har skjedd - og som skjer rundt meg - har vel svekket konsentrasjonsevnen min. Jeg glemmer stadig vekk viktige ting. Som f.eks. møter med NAV o.l. Ja, det har skjedd...
Men... Har forresten ikke så lyst til å gå verken malekurs eller noe akkurat nå. Håper det endrer seg med tiden. Akkurat nå er min største drøm å få praksisere mammarollen og bruke morsinstinktet...
Jeg har noen tunge dager nå. Har ikke motivasjon til noe. Egentlig helt siden Linnea døde, så har jeg ikke vært motivert til å "bli til noe". Jeg hadde drømmer, store drømmer, og små drømmer, slik som alle har. Ønsket om å jobbe profesjonelt med film, føles liksom ikke så viktig lenger, ei heller forfatterdrømmen. Det eneste jeg orker å gjøre nå, er litt kunstnerisk aktivitet, for det behøver ikke nødvendigvis å bli bra, jeg bare leker meg kunstnerisk. Også kan jeg bruke så mye tid jeg vil på bildene mine eller hva jeg enn finner på å lage. Kan ta pauser når jeg vil, eller forkaste ideer jeg ikke blir fornøyd med. Det krever liksom ikke så mye.
Selv om jeg bedriver kunstnerisk aktivitet på fritiden, føler jeg meg ikke motivert til å gå på det malekurset jeg egentlig tenkte å begynne på hver onsdag. Det er Kunstskolen i Tromsø som driver voksenkurs. Jeg skulle egentlig gå for første gang onsdag 30. mars, men da dagen kom, hadde jeg glemt det. Kom på det litt for sent, så tenkte å vente til onsdagen etter. Men etterpå har jeg glemt hele kurset inntil i går. Det er snakk om hele 5 onsdager med malekurs som har sklidd ut av hukommelsen min! Skjønner ikke at det går an å være så glemsk. Jeg glemmer alt mulig. Alt som har skjedd - og som skjer rundt meg - har vel svekket konsentrasjonsevnen min. Jeg glemmer stadig vekk viktige ting. Som f.eks. møter med NAV o.l. Ja, det har skjedd...
Men... Har forresten ikke så lyst til å gå verken malekurs eller noe akkurat nå. Håper det endrer seg med tiden. Akkurat nå er min største drøm å få praksisere mammarollen og bruke morsinstinktet...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar