Hun levde, en gang...
Hun har vært her, i dette rommet
Med bankende hjerte
Og øyne som var blindet
Bortgjemt for verden
Så nær livet
Jeg husker det så godt;
Følelsen av en svømmende ål på innsiden
Åh, hvor det kiler
Og som jeg smiler
...For det er jo ikke en ål
Vi får se henne
Hun gnir nesen sin
med den lille hånden
Nikker til oss
«Ja, mamma, jeg er her fortsatt»
Men plutselig en dag
forsvinner signalet
Et lite dump kjennes
Hun ligger stille og urørlig
Vi ser henne ikke
Jeg er hjemme nå
Tenker tilbake
Lurer på hvordan veien ble så kronglete
Hvorfor rommet ble så tomt
...Det finnes ingen svar
Hun pustet aldri
i sitt lille private svømmebasseng
Men levde gjorde hun
Hun har levd her hvor jeg er
Og her var siste gangen hun levde
Hun har vært her, i dette rommet
Men aldri har hun satt en fot her
Og det skal hun ikke gjøre heller
Aldri skal hun komme tilbake
Aldri skal vi få se henne igjen...
- Mamma Connie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar