Drømmen om det som skulle vært + bilder

Dagene går, og tankene om Linnea er der hele tiden nå. Klarer ikke slippe de, ikke en dag, ikke en time, ikke ett minutt, ikke ett sekund... Jeg vet at overalt der ute i verden, sitter det lykkelige mødre med vakre små babyer, og barn som vokser opp... Og alt jeg sitter igjen med er en lusen hårlokk, ett par hånd og fotavtrykk, og rundt 800 bilder i påminnelse om hva som skulle ha vært. Lykkelige gravidebilder, ett ulykkelig gravidebilde, nyfødtbilder, både fine, såre og sterke, bilder fra sykehusbesøk - veldig sterke -, bilder fra begravelsen og Linneasouvenirer...

Dikt og minner, minnet om hvordan det var å stryke henne over håret, kjenne den kalde hånden rundt fingeren min, det er som brent fast i hukommelsen, når jeg lukker øynene, kan jeg nærmest føle hennes kulde, hennes glatte hud og hår, hennes myke hender.

Men det er alt jeg har. Jeg må gjenoppleve disse minnene hele tiden, og får ikke mulighet til å skape nye, føle hennes nærhet på ordentlig, kjenne hennes varme... Det nærmeste jeg kommer mitt første barn, er å føle på disse minnene, og å se på en liten hårlokk... En hårlokk jeg ikke kan holde mellom fingrene, for den er teipet fast. Skulle ønske jeg kunne kjenne på den, men jeg vil ikke ta bort teipen og risikere å miste deler av Linnea på gulvet, for at det så skal forsvinne i støvsugeren.. Nei, aldri.

Her kommer noen bilder som forteller litt av historien... Følte for å dele dem.

  Et forelsket par, uvitende om fremtiden...

 Innflytting der vi skulle bo når babyen skulle komme..

 Gravid i ca. 4. mnd. To tullete foreldre. :)

 To ventende foreldre (les; en litt hormonell mamma)

Ultralyd, 14. juli 2010. Her er hodet. Eneste gangen vi fikk "se" henne i live..

Gravid i 5. måned...

Innkjøp av stellebord... Kjøpte også kommode til å ha babytøyet i.

Fant nettopp dette bildet fra da jeg var litt over 6. mnd på vei.. Og inni magen ligger lille Linnea Aurora og spreller ♥
 Ikke verdens peneste bilde, men magen syns i hvert fall litt her. Sånn som jeg opplevde den, med en spiss liten kul, nesten. Magen virket litt skjev, kom vel an på hvordan lille jenta lå.. 

Gravid i 7. mnd på de neste bildene.. Ganske nøyaktig en måned før det forferdelige skjedde.. (Hanskene kommer av at jeg hadde MYE eksem på armene..)

Dette bildet her er så fint.. Jeg elsker det. Jeg er så utrolig takknemlig for at Viveka ønsket å ta noen kunstneriske gravidebilder av meg, er så glad for at jeg har disse bildene ♥

Savner magen, og livet inni den ♥

Pappa til Linnea holder hendene på magen ♥

 Her tøyset vi (Karoline, Kai og jeg) med webcam bare ett par uker før det forferdelig skjedde... 

Så gøy vi hadde det da...

 Dette bildet ble tatt bare 2 uker før Linnea døde.. Antakelig det siste bildet som viser magen, selv om den er litt bortgjemt her også. Jakken er åpen fordi den hadde trykknapper som spratt opp hele tiden. Viveka og jeg var ute på bussekspedisjon her - vi forsøkte å ta alle bybussrutene, og hadde det kjempegøy..

 Men så kom den forferdelig dagen... 10. november 2010. Men jeg vet med hele meg at hennes siste levedag var mandag 8nde november...

Dette bildet sier vel ganske mye om stemning og følelser..

På sykehuset etter påkledning den 14. november. Hun kom kvelden før... Sokkene som pappa hadde kjøpt. Vi veddet om hvilken hun skulle sparke av først, dessverre skulle hun ikke sparke  av noen av dem...

Hjemme på farsdag.. 17 mennesker i en 40 kvm. leilighet i løpet av den kvelden. Kake fra Rema.. Den ikke-oppspiste kaken, står enda i kjøleskapet (marsipankake ser bra ut lenge). Hadde bilde av kaken, men tror det må ligge på den eksterne harddisken, for finner det ikke..


Her er noen bilder fra begravelsen, orker ikke legge de i noen logisk rekkefølge:

Her skriver Julia en kjempefin hilsen i minneboken til Linnea... Kjøpte boken opprinnelig som babyalbum, istedetfor ble det ett minnealbum. Er glad sidene var hvite, og ikke svarte. Sort blir altfor trist i en slik sammenheng, hvitt blir mer himmelsk ♥

 Min pappa fikk æren av å bære kisten til grava..

Herborg Rundberg spilte en instrumental fra hennes album Árbi i kirken. Pianostykket var opprinnelig dedikert til en mor som har mistet sitt barn..

På sløyfen fra mamma og pappa: "Sov søtt, Linnea Aurora, vår lille engel."

Hjertekransen fikk fargene fra babyposen "oldemor" strikket til Linneaen vår. Vi brukte babyposen da vi dro fra sykehuset med Linnea.

 Et siste farvel...

 Pappaen under minnestunden..

Linneas besteforeldre...

Linneas to onkler på disse bildene.. Mine brødre.

Øystein, Nathalie og Frøydis sang "Hvem kan segla" og "Tears In Heaven" under minnestunden.. Karoline spilte piano, og pappaen til Linnea klarte å mote seg opp til å spille gitar i en slik stund.. Nydelig gjort av de alle sammen! De gjorde det på sparket, da presten glemte av disse sangene i kirken! :(

To fantastiske venner kom i begravelsen, Simond og Viveka.. ♥

 Det var nesten 60 plasser i lokalet under minnestunden, og nesten alle ble fylt opp.. Jeg er så takknemlig til alle som kom.

Her Linneas pappa til venstre i bildet..

Minnebordet med det innrammede diktet som akkurat nå står til utstilling på Finnsnes etter UKM Troms fylke. Har ikke skrevet om det, men jeg kom altså ikke videre til Trondheim, det er igrunn ikke så viktig heller. Er mange som har jobbet hardt for å komme til Trondheim, dette bildet var jo ikke laget for den hensikt i det hele tatt.. Er bare glad jeg fikk vist det fram, og også for at UKM-leder bestemte at kunstutstillingen skulle bli stående i en måned til inspirasjon for andre.

Her er minneboken..

Hele minnebordet..

Noen ser i albumet til Linnea, her ligger ultralydsidene åpne..

Et siste bilde av at Linnea holder pappaen sin i hånden ♥

Linnea Aurora, mamma elsker deg ♥
Hvil i fred...