Nå kommer ett lite innlegg i natten. Har forstått at noen bare ser på dette jeg har opplevd nå, som trist og sørgelig, og nettopp det er jo grunnen til at emnet blir tabu. Folk tør ikke å snakke om det, de tror kanskje at det blir bedre av å tie det i hjel... Har opplevd at jeg ikke tør å ta opp temaet selv noen ganger, redd for å støte, og la det oppstå en vanskelig situasjon. Føler ofte at folk mener jeg burde vært mye lenger i sorgprosessen nå. De sier at sørgetiden er på ett år, pga. alle fasene og merkedagene man skal igjennom, men dette betyr ikke at sorgen har gått over etter det ene året. Sorgen vil alltid være der, men den vil forandre karakter over tid, har jeg hørt. Det stemmer nok også. Jeg vil alltid ha ett barn for lite.
Vel, det jeg vil fram til er at dette skal aldeles ikke ties i hjel, for da tenker jeg jo mye mer på det. Det gjør om enn bare sorgen enda vondere å bære. Jeg vil at det skal være noe fint ved dette også, ikke bare trist å sørgelig. Hun er min datter, min lille nydelige datter. Jeg vil snakke om Linnea min på en fin måte, vise bilder, fortelle hvor mye hår hun hadde, hvor myke kinnene var, hvor perfekt og velskapt hun så ut, og at hun liknet på pappaen sin. Og på sin nye tante på farsiden, lille Kaia. For de ligner, og det gir meg på en måte en god følelse. En liten pikebaby med vakre åpne øyne, lyser imot meg på ett nyfødtbilde fra februar. Hun har akkurat den samme nesen, de samme ørene og kinnene som Linnea, og nesten like mye hår på hodet. Det er nydelig, aldeles vakkert. Håper det er ok at jeg skriver dette, gi meg beskjed om jeg gjør noe galt :)
Kaia er en nydelig jente!
Det var vel det jeg hadde på hjertet i kveld. God natt, alle.
God natt, Kai Håvard min ♥
Og god natt, Linnea vår ♥
Vel, det jeg vil fram til er at dette skal aldeles ikke ties i hjel, for da tenker jeg jo mye mer på det. Det gjør om enn bare sorgen enda vondere å bære. Jeg vil at det skal være noe fint ved dette også, ikke bare trist å sørgelig. Hun er min datter, min lille nydelige datter. Jeg vil snakke om Linnea min på en fin måte, vise bilder, fortelle hvor mye hår hun hadde, hvor myke kinnene var, hvor perfekt og velskapt hun så ut, og at hun liknet på pappaen sin. Og på sin nye tante på farsiden, lille Kaia. For de ligner, og det gir meg på en måte en god følelse. En liten pikebaby med vakre åpne øyne, lyser imot meg på ett nyfødtbilde fra februar. Hun har akkurat den samme nesen, de samme ørene og kinnene som Linnea, og nesten like mye hår på hodet. Det er nydelig, aldeles vakkert. Håper det er ok at jeg skriver dette, gi meg beskjed om jeg gjør noe galt :)
Kaia er en nydelig jente!
Det var vel det jeg hadde på hjertet i kveld. God natt, alle.
God natt, Kai Håvard min ♥
Og god natt, Linnea vår ♥
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar