Jeg var i samtale med sosionomen min, og vi snakket om denne minnestunden som jeg vurderte å droppe. Jeg har fått fornyet lyst til å ha minnestund, men jeg vet ikke med hvor mange gjester. Hvem skal vi invitere? Sosionomen min og sykehuspresten kommer til å være der, men bortsett fra de?
På mine vegne, - skal jeg invitere bare mamma? Eller skal jeg invitere flere i familien? Nærmeste venner? Jeg er ikke sikker på hva som blir riktig. Jeg føler at det kan bli rart å ha for mange der, føle seg i sentrum, føle seg beglodd. Jeg er så usikker.
Jeg ser i alle fall for meg en del ting i forhold til et-årsdagen til Linnea. Jeg vil tenne mange lys den dagen, jeg vil at verandaen hjemme skal være belyst med fakler og gravlys. Jeg håper noen andre enn meg og Linneas pappa vil dra og tenne lys på graven den dagen. Det
hadde vært så fint! Vi skal iallefall la Linneas grav lyse sterkest av alle den dagen. Jeg vurderer å få tak i lanterner og sende opp, men vi får se. Syns det er så mange som gjør akkurat det, men samtidig er det en veldig symbolsk handling. Alle kan se lanternene på himmelen. Og da kan de se at vi tenker på Linnea.
Vi skal møte sykehuspresten på fredag og snakke om hvordan minnestunden skal være. Jeg tror det kommer til å bli bra.
I går møtte jeg forresten den snille damen som ville gi meg lykten sin. Det føltes litt underlig å skulle møte en fremmed for å få lykten hennes, men hun sa at etter å ha lest annonsen min, var lykten ubetydelig hjemme hos henne, og det gledet henne å gi den til meg. Det varmer dypt inn i hjertet at det finnes slike mennesker. Vi snakket litt om det som hadde hendt meg, og hun ville gjerne holde kontakten. Dette gjør jeg med glede.
På mine vegne, - skal jeg invitere bare mamma? Eller skal jeg invitere flere i familien? Nærmeste venner? Jeg er ikke sikker på hva som blir riktig. Jeg føler at det kan bli rart å ha for mange der, føle seg i sentrum, føle seg beglodd. Jeg er så usikker.
Jeg ser i alle fall for meg en del ting i forhold til et-årsdagen til Linnea. Jeg vil tenne mange lys den dagen, jeg vil at verandaen hjemme skal være belyst med fakler og gravlys. Jeg håper noen andre enn meg og Linneas pappa vil dra og tenne lys på graven den dagen. Det
hadde vært så fint! Vi skal iallefall la Linneas grav lyse sterkest av alle den dagen. Jeg vurderer å få tak i lanterner og sende opp, men vi får se. Syns det er så mange som gjør akkurat det, men samtidig er det en veldig symbolsk handling. Alle kan se lanternene på himmelen. Og da kan de se at vi tenker på Linnea.
Vi skal møte sykehuspresten på fredag og snakke om hvordan minnestunden skal være. Jeg tror det kommer til å bli bra.
I går møtte jeg forresten den snille damen som ville gi meg lykten sin. Det føltes litt underlig å skulle møte en fremmed for å få lykten hennes, men hun sa at etter å ha lest annonsen min, var lykten ubetydelig hjemme hos henne, og det gledet henne å gi den til meg. Det varmer dypt inn i hjertet at det finnes slike mennesker. Vi snakket litt om det som hadde hendt meg, og hun ville gjerne holde kontakten. Dette gjør jeg med glede.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar