I natt drømte jeg at vi hadde bilder av Linnea der hun hadde åpne øyne, hun satt på fanget til en eller annen, jeg vet ikke hvem. Hun var død, men med åpne øyne. Øynene var blå og nydelige, ikke fulle av blod slik jeg husker dem fra virkeligheten. I drømmen var hun død, men hun så helt levende ut. Jeg satt og gjentok dette gang på gang: Hun ser jo helt levende ut! Så perfekt! Hvordan kunne hun død? Jeg husker at jeg også spurte noen: Ville ikke du tatt henne for å være levende på disse bildene hvis du ikke visste bedre?
Vi fikk aldri se øynene hennes. Aldri skal vi få se dem heller. Hvordan så de ut? Hvilken øyefarge skulle hun hatt? Grønn, slik som både meg og pappaen? Dette får jeg aldri vite.
Det første jeg tenkte på da jeg våknet i dag var; hvordan kunne hun bare død? Hva døde hun av? De fant jo ingen årsak, hun virket jo frisk og velskapt. Det må ha vært en grunn, hun kunne ikke bare død uten å være syk på noen måte!
Så jeg våknet altså med litt tunge tanker i dag. Skal på sykehuset og snakke med sosionomen og sykehuspresten om minnestund snart, selv om jeg føler det blir litt kaotisk med tidsperspektivet. Har nemlig jordmortime å rekke også. Det får vel gå, men i dag føler jeg meg ikke like forberedt som jeg var på fredagen, siden jeg er litt stresset i dag. Kanskje vi kan avtale en ny time hvis vi ikke kommer fram til så mye i dag.
Jeg kommer forresten fortsatt ikke over hvor perfekt gravstenen ble. Har bare lyst til å dra opp dit og sitte og se på den. Kanskje jeg skal ta meg en tur senere i dag, så kan jeg pynte litt finere der også, - for nå syns jeg det er så kaotisk. Får ikke pyntet så mye før til neste sommer uansett, for snart kommer snøen. - Blomster får altså vente.
Vi fikk aldri se øynene hennes. Aldri skal vi få se dem heller. Hvordan så de ut? Hvilken øyefarge skulle hun hatt? Grønn, slik som både meg og pappaen? Dette får jeg aldri vite.
Det første jeg tenkte på da jeg våknet i dag var; hvordan kunne hun bare død? Hva døde hun av? De fant jo ingen årsak, hun virket jo frisk og velskapt. Det må ha vært en grunn, hun kunne ikke bare død uten å være syk på noen måte!
Så jeg våknet altså med litt tunge tanker i dag. Skal på sykehuset og snakke med sosionomen og sykehuspresten om minnestund snart, selv om jeg føler det blir litt kaotisk med tidsperspektivet. Har nemlig jordmortime å rekke også. Det får vel gå, men i dag føler jeg meg ikke like forberedt som jeg var på fredagen, siden jeg er litt stresset i dag. Kanskje vi kan avtale en ny time hvis vi ikke kommer fram til så mye i dag.
Jeg kommer forresten fortsatt ikke over hvor perfekt gravstenen ble. Har bare lyst til å dra opp dit og sitte og se på den. Kanskje jeg skal ta meg en tur senere i dag, så kan jeg pynte litt finere der også, - for nå syns jeg det er så kaotisk. Får ikke pyntet så mye før til neste sommer uansett, for snart kommer snøen. - Blomster får altså vente.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar