♥♥♥ L ♥♥♥

Ville bare vise dere et søtt bilde som Viveka dedikerte til meg og Linnea

Hun var på Sommarøya og tegnet et hjerte med bokstaven L for Linnea inni i sanden. Synes bildet ble så utrolig søtt og fint, og fargen er bare nydelig
♥ ♥Tusen takk, Viveka min ♥ ♥

Samtidig kan jeg vel nevne noe jeg har tenkt på i det siste:

Jeg har i løpet av den siste uken, sett veldig mye krim der barn og babyer er innblandet, og jeg synes ikke noe om det. Barn og små babyer har ingenting med krim å gjøre. Spesielt ikke når de blir drept! Jeg kan dra fram eksempler som f.eks. Varg Veum - Falne Engler og enkelte episoder av Inspector Lynley. Jeg kjenner jeg blir dritnervøs med en gang det er barn involvert i historiene. 

(Jeg vil be dere hoppe over de to neste avsnittene, dersom dere ikke vil vite for mye om handlingen i filmen Varg Veum - Falne Engler)

Men jeg hadde aldri forventet at den norske manusforfatteren skulle tillate seg å ta livet av en 8-åring! Hun hang i ett tau fra taket og ned, i en hvit blondekjole. Og mannen som tok livet av henne, gjorde det fordi han klandret faren til 8-åringen for at hans egen snart voksne datter tok livet av seg. Et menneske som har mistet et eget barn, ville aldri i verden få seg til å ta livet av andres barn! Som alle engleforeldre sier: "Dette er ikke noe jeg ville unnet min verste fiende en gang!" Jeg syntes ikke engang at drapsmannen hadde karakter til å ta livet av noen for å hevne seg. Han virket for snill og vanlig til det.
 

Da 8-åringen hang fra taket i denne hvite kjolen, ble det for mye for meg, jeg fikk lyst til å slå av. Jeg kunne føle sorgen til moren på kroppen, enda det bare var en film. Fikk lyst til å skrike selv, og jeg sa til Kai Håvard: "Det der likte jeg ikke!" Kanskje det var noe med at filmen var norsk - kanskje det var derfor jeg tok det så mye mer til meg enn når jeg ser engelsk krim. Norsk film har det også med å blande inn mye mer følelser. 

Uansett blir det traumatisk for meg å se krim der barn blir drept, eller å i det hele tatt bare høre "han døde da han var 8 mnd gammel" - noe som ble sagt i en krimserie som gikk på TV i natt. Hun sa det på en veldig likegyldig måte, noe jeg ikke likte overhodet.
I en episode av Inspector Lynley, dreide det seg halvveis om ei jente som ble druknet 3 år gammel i et badekar, og det ble etterhvert veldig mye snakk om dette mordet - jeg gledet meg bare til episoden var ferdig. Jeg ble fornærmet over at de i det hele tatt kunne dra barn inn i noe slikt, jeg synes det er helt feil.
I en annen episode, var det ei jente som stakk av med en liten baby, og virket truende til å kaste barnet utfor en bru. Jeg klarte nesten ikke se på, hjertet stod i halsen, det ble altfor sårt.


Jeg blir jo nervøs for å sette på TV-en nå om dagen, og spesielt krim. Det var en episode i en krimserie for en stund siden, som dreide seg om en tank med nedfryste embryoer som ble stjålet, og ikke levert tilbake i tide. Embryoene døde, og flere mistet sjansen til å få biologiske barn. Jeg husker jeg fikk så vondt inni meg, ble kjempefornærmet og sur på den episoden...


Nå skal jeg ikke skrive mer om dette.