Til Linnea Aurora ♥ fra mamma

Du skulle vært her i dag, ca. 9 måneder gammel om svangerskapet hadde gått som planlagt. Du skulle ha lært deg å løfte hode, smile, krabbe og le. Du skulle ha begynt å spise babymat. Vi skulle ha badet og vasket deg. Vi skulle også ha skiftet utallige ekle bleier på deg, og trillet mange gode turer, sammen med andre nybakte foreldre. Vi skulle ha handlet babyting til deg, og vi skulle ha kilt deg til du begynte å le. Vi skulle hatt deg på fanget og kost med deg, bært og trøstet deg når du skrek eller hadde vondt i magen.

Dette er ting vi aldri får gjøre, ting vi aldri får se. Du er den minst kravstore i våre liv, du krever ikke tid, ikke en gang kjærlighet. Men vi gir deg kjærlighet allikevel, masse masse kjærlighet. Og vi skulle ønske du krevde så mye, mye mer.

Linnea-vennen, du skulle jo ha fått oss til å le og smile, istedet har livet voldet oss mange tårer og mye smerte, vonde dager og netter. Du skulle ha ergret oss med våkenetter og din kravstorhet, istedet står vi her alene og må gå gjennom nettene med vonde drømmer, lengsler og tapt tro.

Men lille Linnea min, jeg har jo hvisket til deg at du skal bli storesøster. Uansett om det går bra eller ikke, vil du allikevel være en storesøster. At du skal bli storesøster til en - forhåpentligvis levende - liten baby, betyr ikke at vi vil glemme deg. Vi vil aldri, aldri glemme deg, vår kjære vakre lille Linnea. Du vil for alltid være i våre hjerter, som en gjemt skatt, en gjemt lengsel, en knust drøm. Som vår førstefødte, - og som storesøster til vår nye kjærlighet.

Du skulle vært her i dag... men du er det ikke... 
Lille Linnea Aurora, mamma og pappa elsker deg, for alltid ♥