tirsdag 23. august 2011

Stengt for kommentarer

Jeg orker ikke flere opprivende kommentarer på denne bloggen, for de fleste enten kjenner meg ikke eller vet ikke hva de snakker om da de ikke har opplevd dette selv, - i hvert fall ikke på samme måte som meg, i min livssituasjon, med dårlig helse og dårlige jobbmuligheter da min Linnea døde. Jeg var for deprimert til å ta fatt på livet, og en stund hadde jeg ingen motivasjon til å finne meg en jobb som passet min psyke, helse og utdannelse. Nå er jeg endelig motivert til det.

Det har for øvrig ikke gått mer enn litt over 9 mnd siden min Linnea døde, og det er egentlig ikke lenge hvis dere bare tenker dere om. For å sitere en bok jeg leste om spebarnsdød, så stod det helt klart at "intensiteten i en sorg begynner ofte ikke å avta før etter 2 år". Noe å tenke på?

Jeg har det bedre nå enn før, men har dager fortsatt der jeg lurer på hvorfor dette måtte skje oss, hvorfor nettopp vi må kjempe for å bli foreldre. Jeg skulle ønske jeg kunne gjennomleve en normal graviditet, uten bekymringer og engstelse. Jeg ønsker jeg fikk oppleve en normal og god fødsel, uten barseltårer som kommer av sorg over den lille jeg mistet. Jeg vil ha en normal barseltid uten redsler. Jeg vet ikke om det vil bli så vanskelig som jeg forestiller meg, men det er slik jeg ser det for meg i hvert fall.

Nå er det altså kun medlemmer av bloggen min som kan kommentere (og jeg er eneste medlem - fant ingen innstilling for å fjerne kommentarer).