Med snøen begynner en ny fase

Jeg føler meg tom nå. Før minnestunden var det så mye å gjøre for vår lille englejente. Jeg hadde masse å henge fingrene i, skjøv liksom følelsene litt unna, tror jeg.

Minnestunden ble perfekt, det var som om en byrde ble lettet fra mine skuldre. Jeg fikk delt så mye av meg selv med så mange, jeg fikk vist at man kan smile og le selv om ting er vanskelig. Vi fikk minnes vår lille englejente på en god måte, med tårer, latter, smil og glede.

Nå har vi ryddet hjemme, pakket ned noen ting, - vuggen til Linnea er til og med tømt for babytøy, alt er pakket ned i minneesken hennes. Fant ut at det var på tide. Minnehyllen på soverommet er jo der enda, og jeg har laget en bitteliten minnekrok i stua der bildet hennes står oppå minneesken med et lys. Og jeg føler meg så tom, kanskje er det fordi jeg
har pakket ned alt i vuggen, og gjort minnestedet til Linnea i stua mer «anonymt», jeg vet ikke. Kanskje er det rett og slett bare fordi ett-årsdagen er forbi, og at hun aldri egentlig skulle bli et år gammel (selv om vi riktignok sang bursdagssangen til henne på hvilestedet hennes). Det ligger som en vond klump i magen. Det er noen som mangler. Linnea mangler. Hun skulle jo vært her. Det gjør egentlig ganske vondt. Jeg føler litt på denne tomheten jeg følte rett etter begravelsen. Når jeg tok i smykket jeg fikk hos mamma mens vi ventet på at fødselen skulle starte, så lengtet jeg tilbake til å ha Linnea hos meg, holde henne, klemme henne, kysse henne. Gjennom tårer skriver jeg nå.

Men vet dere hva? Det blir bedre. Livet blir bedre, sakte men sikkert. 

Da vi kom ut fra sykehuset etter ett-årsmarkeringen, hadde det akkurat begynt å snø. Det var vakkert. Jeg følte at det var Linnea som sendte snø til oss, vakker hvit snø som la seg over natten, som en takk for en nydelig minnestund, som for å vise oss at hun så det hele fra der hvor hun er. Snøen hennes var et tegn på at nå begynner en ny fase, det er på tide å gå videre, det er på tide å vie mye mer tid til lillebror i magen som skal komme. Det er på tide å pakke bort litt av det som var, det som skulle vært. Det er på tide å gjøre plass til nykommeren.

Det er fortsatt hardt, men hvem sier at det ikke er verd det?

Linnea Aurora, mamma og pappa savner og elsker deg ♥♥

Håper vi sees igjen en dag ♥

Jeg vil danse mot vår
Kjenne hud møte hud
Være ung i et nyfødt år
Kjenne liv i min kropp
Fra en sol som står opp
Være ung, jeg vil danse mot vår

- "Danse mot vår", av Rolf Løvland