Viveka tok noen gravidebilder av meg der vi rigget til en photoshootlocation hjemme hos meg. Hun har redigert dem. Det øverste bildet her er Kai som legger hendene på magen min. Flere resultater kommer med dette blogginnlegget :-)
Nå er for øvrig den lille meget livlig på kveldstid. Til tider vil jeg kalle henne vill. Når hun er i mye bevegelse, og jeg kjenner hurtige spark, kan jeg ikke la være å le. Det er så søtt. Det var for øvrig min kommentar til Kai her en dag: "Jammen, ååååh, hun er jo så søt!!" Kai begynte å le, og svarte: "Hun er jo ikke kommet ut en gang enda, og du sier allerede at hun er søt, du vet jo ikke hvordan hun ser ut en gang!" Jeg måtte le.
Men alle synes best om sine barn, er det noe som heter. På svangerskapskurset vi gikk på, ble det snakk om dette, og det var ei som sa "alle foreldra syns jo at ungen deres er nydelig uansett hvor stygg ungen egentlig er!" og det kan sikkert stemme veldig godt. Hun sa det for øvrig på spøkefullt vis da :-P
Har egentlig ikke hatt så mange gravide plager. I starten var jeg veldig kvalm, svimmel, sulten og matlei, og jeg kastet vel ikke opp før jeg var uti 4. mnd, men til gjengjeld har jeg ikke kastet opp mer enn kanskje 3 ganger. i det siste har jeg vært veldig trøtt, men det kan også komme av at jeg tar kløstillende tabletter. Sliter mer med eksem enn med graviditeten for å si det sånn. Får litt vondt i ryggen og magemusklene av å gå og å sitte framoverlent, men sliter ikke så mye med bekkenet. Har egentlig en veldig fin graviditet, vil jeg si.
Gruer litt for fødselen, men den kommer når det kommer, og da må jeg gjennom den uansett. Kai sier at jeg kan jo bestille keisersnitt hvis jeg gruer meg for mye, men jeg sier at jeg vil gå gjennom en normal fødsel, slik andre kvinner gjør. Spesielt når det er mitt første barn, jeg vil presse det fram med smerte, for med smerte skal man sette sine barn til verden, er det noe som heter. Og dessuten setter det store følelser i sving, og man setter kanskje enda mer pris på barnet etter å ha gått gjennom fødselsmertene. Og som de sa på svangerskapskurset; fødselssmertene er en "god smerte", fordi den er et tegn på at man er i stand til å sette barn til verden. Dessuten vil jeg at Kai skal være der og oppleve fødselen til barnet, syns det er feil at ungen plutselig skal være ute og han ikke får være med på å "heie fram" barnet. Jeg vil ha en "romantisk" fødsel, der faren faktisk fatter at ungen kommer ut av moren, og ikke bare plutselig er der, på en måte. Ingenstedsfra. Vet ikke om jeg helt får fram poenget mitt?
For tiden går jeg på til behandlig på sykehuset for eksemen min. Målet er å få meg friskest mulig fram til fødsel, fordi etter selve fødselen kan eksemet bli hakket verre, og da er det lettere å bli bra igjen hvis jeg var bra før fødselen startet. Jeg kan, til tross for eksemen min, gjennomgå en vannfødsel hvis jeg ønsker det, for det kan virke noe lindrende på fødselssmertene. Det eneste er at å bli utsatt for vann for lenge, kan tørke ut huden min, men er vel kanskje mulig å ligge i oljebad? Dessuten er det viktigst at jeg har det best mulig gjennom selve fødselen. Hva som måtte komme etterpå, får man ta siden.
Jordmødrene synes vel det er rart at jeg har så lite spørsmål i forhold til det fødte barnet, men jeg har den innstillingen at jeg lærer med tiden, og at ting kommer til å bli veldig naturlig når ungen først er ute. Man må bare komme inn i rutiner. Jeg tror spørsmålene vil dukke opp etterhvert som tiden etter fødsel går. Jeg er ikke så flink til å finne spørsmål på kommando eller planlegge. Jeg må lære av praksis, ikke teori. Er selvfølgelig noen ting som er bra å vite før ungen kommer til verden, om amming og gulsott osv. Men når det kommer til stell og hvordan man skal kle ungen og slikt, så finner man ut av det.
Gleder meg til å bli mamma!!!!
]-Contastic-[
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar