Ingen av oss bør være våkne.
Men vi er det likevel.
Jeg får ikke sove. Eksemen plager meg. Jeg blir varm og klam og kløete, enda jeg har på en vifte som peker rett på meg. Min elskede Kai Håvard er ikke her og holder rundt meg, og jeg kan ikke holde rundt han. Det bruker å være en god distraksjon, og med en gang han er der, sover jeg som en stein.
Jeg er forresten på besøk hos pappa. Liker egentlig ikke å ringe når han sover i rommet ved siden av, han våkner så lett, og da blir han irritert hvis han ikke får sove igjen. Regner med han har sovnet. Vi la oss for 2 timer siden. Kom jo ikke hjem før klokken 23.11 i kveld.
Jeg kom med flyet til Gardermoen tirsdag kveld klokken 23.30. Da hentet pappa meg. Min søster var i Oslo fra før, hun hadde reist nedover med campingbuss. Grunnen til at jeg ikke dro med henne, var at jeg hadde en ultralyd foran meg før jeg skulle reise.
Jeg hater å ikke få sove. Så derfor skriver jeg masse bull nå, for å bli trøtt nok til å bare slukne. Begynner å føle meg litt mer avkjølt nå. Kanskje varmen i kroppen bare kommer av svangerskapet, og kanskje kløen er svangerskapskløe, for kan ikke skjønne at jeg har så ille eksem nå at det skal klø så sykt at jeg ikke får sove. Dataen er en distraksjon fra huden.
Min kjære Kai har klippet håret, som dere ser på bildene. Og alle får sjokk. "Er det Kai??"
Ja, visst er det Kai. Og han er nydeliiig med den frisyren. Jeg elsker det. <3
Ja, visst er det Kai. Og han er nydeliiig med den frisyren. Jeg elsker det. <3
Jeg savner deg, Kai. Elsker deg høyt!
]-Contastic-[
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar