søndag 18. september 2011
lørdag 10. september 2011
Ikke trekk dere unna
På mange måter skulle jeg vel egentlig ønske at dette ikke hadde skjedd meg i så ung alder. Folk i min aldersgruppe har så vanskelig for å forstå, for de fleste av dem har ikke en slik eller lignende erfaring (folk på 30 og 40, skjønner mye mer, og trekker seg derfor ikke unna).
Ofte sier de unge at døden er en del av livet, folk dør hver dag, sånn er det bare. Og det er jo faktisk sant, men når det rammer små uskyldige babyer er det bare forferdelig. De har ikke en gang fått sjansen til å prøve livet. De hadde ikke en gang rukket å gjøre noe galt, det var ingenting å "straffes" for. Jeg tror vel ikke egentlig på at livet inneholder en slik straff (fra Gud), men livet er uansett en prøvelse. Jeg tror ikke egentlig direkte på en Gud, som jeg har sagt før, men jeg tror på noe som er større enn oss. - Vel, nok om det.
Når gamle mennesker dør, er det mer naturlig og ikke like uventet. Det er liksom lov. At babyer og små barn dør, det strider mot alt. Det er helt absurd, surrealistisk. Skal ikke skje. Jeg skulle jo dø først, ikke barnet mitt.
Det jeg egentlig ville fram til, er at folk i min aldergruppe har en tendens til å trekke seg unna, for de syns dette bare er dystert og trist, og ser ikke noe fint i det. De syns det er vanskelig å ha med meg å gjøre. Dette blir helt feil, for tror dere ikke at sorgen blir verre når folk trekker seg unna? Tror du ikke at du selv ville bli mer ensom og negativ hvis folk rundt deg trakk seg unna deg pga. en sorg du ikke hadde valgt selv?
Nei, jeg skal si dere det, jeg, at når folk rundt meg er positive og oppfører seg som før
Ofte sier de unge at døden er en del av livet, folk dør hver dag, sånn er det bare. Og det er jo faktisk sant, men når det rammer små uskyldige babyer er det bare forferdelig. De har ikke en gang fått sjansen til å prøve livet. De hadde ikke en gang rukket å gjøre noe galt, det var ingenting å "straffes" for. Jeg tror vel ikke egentlig på at livet inneholder en slik straff (fra Gud), men livet er uansett en prøvelse. Jeg tror ikke egentlig direkte på en Gud, som jeg har sagt før, men jeg tror på noe som er større enn oss. - Vel, nok om det.
Når gamle mennesker dør, er det mer naturlig og ikke like uventet. Det er liksom lov. At babyer og små barn dør, det strider mot alt. Det er helt absurd, surrealistisk. Skal ikke skje. Jeg skulle jo dø først, ikke barnet mitt.
Det jeg egentlig ville fram til, er at folk i min aldergruppe har en tendens til å trekke seg unna, for de syns dette bare er dystert og trist, og ser ikke noe fint i det. De syns det er vanskelig å ha med meg å gjøre. Dette blir helt feil, for tror dere ikke at sorgen blir verre når folk trekker seg unna? Tror du ikke at du selv ville bli mer ensom og negativ hvis folk rundt deg trakk seg unna deg pga. en sorg du ikke hadde valgt selv?
Nei, jeg skal si dere det, jeg, at når folk rundt meg er positive og oppfører seg som før
Abonner på:
Innlegg (Atom)